Hva skiller Scrabble-reglene fra reglene Wordfeud og Ordspill?

Mange spillere er vant til å spille Scrabble på Ordspill og Wordfeud. Fra og med 20. juli 2012 er det NSF-ordlisten som benyttes begge steder.

I NSFs turneringer benyttes både NSF-ordlisten og 9. utgave av Tanums store rettskrivningsordbok. Den viktigste grunnen til dette er at Tanums er den mest rikholdige bokmålsordboken som finnes i dag. Den inneholder 300 000 ord, og svært mange av disse er ennå ikke å finne i NSF-ordlisten per dags dato.

Dette fører til at det blir en del forskjeller mellom Scrabble og Ordspill/Wordfeud. Den største forskjellen er at man kan legge langt flere ord i en NSF-turnering enn man kan i Ordspill/Wordfeud, men den forskjellen som kanskje virker mest uvant for en som er vant til å spille på smarttelefon, nettbrett eller PC, er at ordene ikke automatisk godkjennes eller avvises av en datamaskin. I stedet er det opp til spillerne selv å vurdere om de vil godta ordet motspiller legger, eller om de vil protestere og få en dommer til å vurdere saken.

Bøyningene i fullformsordlisten til Norsk ordbank, som NSF-ordlisten bygger videre på, var datagenerert, uten hensyn til om bøyningsformene er meningsfulle eller ville blitt brukt av en norsk morsmålsbruker. Vi er i gang med å rydde opp i dette, men inntil det arbeidet er fullført, innebærer at en del av bøyningsformene som fortsatt står i NSF-ordlisten, ikke godkjennes i henhold til vårt reglement. Bøyningsformer som godkjennes, begrenser seg ikke til de som er oppført i Tanums, men reglene er likevel mindre liberale enn for bøyningene i NSF-ordlisten.

Vi tillater også våre dommere å benytte skjønn. Dette er først og fremst aktuelt for substantiver, og da gjerne sammensatte ord som neppe vil bli brukt i flertall. For eksempel kan ordet TID ha flertallsformen TIDER, og ordet VÆSKE kan ha flertallsformen VÆSKENE. Dette betyr likevel ikke at sammensatte ord med disse to ordene som sisteledd automatisk vil bli godkjent med flertallsformer. Bøyninger som ÅTTETIDER og ØREVÆSKENE vil dermed bli underkjent dersom dommeren ikke finner belegg for at disse formene er i bruk.

Fra og med september 2016 er NSF-ordlisten autoritativ for ord til og med fem bokstaver. Et ord som ikke står der, vil ikke bli godkjent i turneringer. Lister over alle godkjente ord på to–fem bokstaver finner du  under Ordlister her på sidene våre.

Bøyningsformer

Vårt reglement er noe mer konservativt enn mange er vant til fra Wordfeud og Ordspill, med det mål at bare de bøyningene som faktisk brukes og som er korrekte ifølge rettskrivningsnormen for bokmål, skal godkjennes.

For å få fullstendig oversikt, bør man lese selve reglementet, men de viktigste forskjellene er som følger:

* Ikke alle substantiver kan settes i flertall. For eksempel godkjennes ikke kjøttene eller beskjedenheter.
* Ing-former av verb kan bare bøyes i entall og ikke i flertall. For eksempel godkjennes  tutinga og tutingen, men ikke tutinger eller tutingene.
* Det er ikke slik at alle verb hvor perfektum (for eksempel har kastet) slutter på -et automatisk kan ha ede- og ete-endelser. Disse endelsene er stort sett bare tillatt i de tilfellene hvor de gir fornuftige ord som kan brukes i en setning. Det vil si at kastede og sovnede er tillatt, mens hoppede og smiskede ikke er det. (De nøyaktige reglene er noe mer komplisert enn dette, og man bør lese språkreglementet hvis man ønsker å sette seg inn i dem.)
* Ikke alle ord kan få passiv-s. De nøyaktige reglene er også her nokså kompliserte, men de er utformet med det mål for øyet at s-formene skal godkjennes når de danner fornuftige ord. Eksempler på passiv-former som ikke godkjennes er sildres og grys, mens kastes og hoppes er tillatt.

Som på Ordspill og i Wordfeud, godkjennes ikke genitivsformer, med unntak av stivnede genitivsformer i uttrykk som «til sjøs» og «til alters», dersom disse står i NSF-ordlisten eller i Tanums.

40 kommentarer til Hva skiller Scrabble-reglene fra reglene Wordfeud og Ordspill?

  1. Robert sier:

    Wordfeud blir billiggjørt når den tillatter 2 boksta forkorttelser (cd,cp,osv.)
    At det er umulig på den engelske utgaven å bruke forkortelser sier noe om styrken i
    det engelske språket , mens det norske adopterer uten viderer alle disse forkortelser.

    C er et bokstav som etter mitt skjønn ikke finnes som 2 bokstavs ord i det norske språket som rent ord og bør da behandles ettersom!

    • jan ingvar toft sier:

      veldig uenig. cd er et substantiv. ditt problem er at ingen har fixet ordet slik at det skrives sede eller noe, og at det i UTGANGSPUNKTET var en forkortelse. det heter fx cd’en. pc’en. ordene er så inni granskauen vanlige at det tvert om er en norsk maktdemonstrasjon i forhold til den tradisjonelt ellers så liberale og gjestfrie engelske ordboken.

  2. Kirsti sier:

    La meg først understreke at NSF ikke har noe med Wordfeud å gjøre. Vi er ikke ansvarlige for ordlisten som benyttes der eller på Ordspill.no. Eventuelle innvendinger bør derfor rettes til de ansvarlige for Wordfeud, ikke til oss.

    Videre glemmer du en vesentlig forskjell på norsk og engelsk, nemlig måten ord bøyes på. Mens bestemt form av CD på engelsk er «the CD», heter det på norsk «CD-en». Vi legger altså til endelser, i motsetning til hva man gjør på engelsk. Norske leksikografer vurderer det da slik at enkelte ord som i utgangspunktet er forkortelser, men som går inn i hverdagsspråket som vanlige ord, og bøyes som vanlige ord, etter hvert får status som substantiver. Dette gjelder for eksempel CD, CV, PC og WC (merk: ikke CP).

    Det er også et poeng her at disse ordene ikke er forkortelser på norsk på samme måte som de er det på engelsk. CD er en forkortelse for et engelsk begrep, «compact disc», ikke for et norsk begrep. Vi overtok ikke «compact disc» fra engelsk, vi overtok «CD», som gikk inn i språket vårt som et ord. På samme måte har vi aldri nok sagt «radio detecting and ranging», vi har sagt «radar». En forkortelse som er helt gangbar i engelsk Scrabble, forresten …

    Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

    • TerjeH sier:

      LASER (Light Amplification by Stimulated Emission of Rays) stiller også i samme klasse som RADAR – bare for å understreke Kirsti sitt siste poeng. 😉

  3. Nils-Helge sier:

    Så CD, PC og WC er gyldige ord i norsk Scrabble?

    • Kirsti sier:

      Ja. Som jeg har skrevet over, regnes de som substantiver, og godtas derfor på lik linje med alle andre substantiver. Det er imidlertid verdt å merke seg at bøyningene ikke godtas, ettersom ingen av dem kan bøyes uten bindestrek (korrekt rettskrivning er CD-en, ikke CDEN).

      Ta gjerne en titt på de komplette listene over tobokstaversord og trebokstaversord som godkjennes etter vårt reglement.

  4. Børge sier:

    WON mangler i lista over trebokstavsord som godkjennes på Wordfeud (men står nevnt under C- og W-ord).

  5. per ramberg sier:

    Hvis et ord dekker to TW – felt, gis da 9 ganger ordverdien?

  6. Hvofor får jeg ikke godkjent ordet: vårmote på Wordfeud

    • Kirsti sier:

      Fordi det ikke står i ordlisten som brukes. Den er det ikke vi som har laget, men vi arbeider med å samle ordene som mangler, slik at de kan legges til. Og vårmote står i ønskelisten allerede. Hele ønskelisten finner du her, og vi blir glade for nye forslag.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  7. T.o sier:

    Jeg fikk godkjent «Parler»
    Det er vel ikke noe norsk ord?

    • T.o sier:

      I wordfeud altså.

      • T.o sier:

        Ah, dere svarer ikke på sånt i forhold til WordFeud ser jeg nå. Akk!

        • Kirsti sier:

          Vi er en frivillig organisasjon og har selvsagt ikke mulighet til å fungere som «oppslagstjeneste» for alle Wordfeud-spillere – men enn så lenge er henvendelsene få nok til at det går greit. 🙂 PARLER er imperativformen av verbet PARLERE, «å konversere, snakke sammen». Det brukes ikke så mye lenger, men er norsk nok til at det står i Bokmålsordboka. Rundt halvparten av ordene som godkjennes i spillet står der.
          Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  8. Stig sier:

    Hei, jeg lurer på hvorfor ordet ELL er tillatt i Wordfeud, jeg kan ikke finne det i ordlista, unntatt som en endelse, som i maskinell.
    Jeg vet at dere ikke har noe med Wordfeud å gjøre, men det hadde vært hyggelig med svar!

    • Kirsti sier:

      ELL er rett og slett imperativformen av verbet ELLE, som i «elle melle, deg fortelle».
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  9. Kjellbjørn sier:

    Hei! Begynte med Wordfeud for et par dager siden, og vurderer allerede nå å avslutte min korte karriere… Grunnen til dette er at det blir godtatt så mange ord som jeg føler ikke har en tilhørighet i det norske språk, what so ever (for å si det på godt norsk…). Lurte på om du kunne oppklare to ord jeg stussa mest på; BEINK og FUKS.
    Eneste jeg nå fant var, fuks : http://snl.no/fuks/rødlett_hest
    Men at det står i et leksikon, kvalifiserer vel ikke automatisk at det er med i bokmålsordboka…
    Kan også slenge med flere ord, svar på de du kan.
    SLOW, JOG, HØLEN, HISSA, GUFF, KAV og HERO.

    Virker på meg som poenget først og fremst, er å prøve og stokke om bokstaver på de plassene som gir mest poeng (DW og TW, dobbel og trippel ordpoeng). Ikke i utgangspunktet for å lage et norsk ord, men for å prøve mest kombinasjoner og til slutt være heldig nok til at det blir godkjent…

    • Kirsti sier:

      Hei!
      For det første: Det er ikke Bokmålsordboka som brukes i Wordfeud. Alle ordene fra Bokmålsordboka er med der, i tillegg kommer rundt 60 000 ord som stammer fra andre kilder. For det andre: At du ikke kjenner et ord, betyr ikke at det ikke har tilhørighet i språket vårt. Ordlisten inneholder rundt 120 000 ord (når ikke bøyninger telles med), det er mye mer enn de fleste av oss har i vokabularet, for å si det forsiktig.

      De aller fleste av ordene du spør om, står i Bokmålsordboka, og du kan slå dem opp der selv. Flere av ordene du spør om er bøyninger, men når du søker på disse i Bokmålsordboka, får du treff på grunnformen. De eneste som ikke står der, er GUFF, som er imperativ av verbet GUFFE (å spise grådig; sluke – du har sikkert hørt noen snakke om å guffe i seg maten) og SLOW, som antagelig er kommet med i ordlisten ved en feil. Det står der som et adjektiv, men er ikke oppført slik i noen andre ordbøker.

      Mange synes at en stor del av moroa med spillet er å lære nye ord, både for å utvide vokabularet sitt og for å kunne bruke dem senere i andre spill. Noen ganger sitter man der og stokker om på brikkene sine helt til man kommer på at «å ja, det er jo et ord», andre ganger prøver man seg frem til man får godkjent noe og tenker «jøss, var det et ord?». Uansett har man lært noe nytt og fått til noe.

      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  10. Kjellbjørn sier:

    Takk for grundig og oppklarende svar 🙂 Må jo innrømme at det er gøy og at man fort blir hekta!

  11. Vestlending sier:

    Eg har nettopp fått godkjent PUT i Wordfeud, men ser det ikkje i listene dykkar?

    • Kirsti sier:

      Takk for tipset, det har visst gått oss hus forbi. Jeg setter det inn nå.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  12. Mari sier:

    Hei,

    Ordet EVR står på denne listen over ord som godkjennes i Scrabble-turneringer, men ikke i wordfeud, men det står ikke på 3-bokstavsordlisten deres. Hva er det som er riktig her?

    • Kirsti sier:

      Det riktige er at EVR ikke godkjennes noen steder. Takk for at du gjorde oppmerksom på diskrepansen, den er nå rettet opp!
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  13. Trude-Sofie sier:

    Hvorfor er ikke cap eller caps godkjent?

  14. André Frøystadvåg sier:

    Hei, la ordet acti nå, og fikk det godkjent i Wf – kan det være første stavelse i Actinium (radioaktivt grunnstoff) man tenker på her?

    Mvh

    A:-)

    • Kirsti sier:

      Nei da. ACTI er flertall av ACTUS, som betyr handling. Ordet er hentet fra Tanums store rettskrivningsordbok.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  15. Mareno Leonhardsen sier:

    Hei! Jeg ser ordet «nai» på lista over trebokstaversord. Hva er det?

  16. Min motpart har fått godkjent TJÆR på WF. Hva er det, og hvordan bøyes det? Er det en ordstamme av f.eks tjære?

    • Kirsti sier:

      TJÆR er ganske enkelt imperativ (bydeform) av verbet å TJÆRE. Sånt kan du ofte finne ut av selv ved å slå opp i Bokmålsordboka. Vi har dessverre ikke kapasitet til å fungere som oppslagstjeneste for alle som spiller Wordfeud og Ordspill.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  17. Ollern sier:

    Kan man ikke si «de HOPPEDE paradisene»?

    • Kirsti sier:

      Man hopper paradis, ja. Men man hopper ikke et paradis, like lite som man hopper et tau eller en strikk. I alle disse eksemplene må HOPPE kunne betegnes som et intransitivt aktivitetsverb. Det innebærer at fokuset ligger på selve handlingen, altså hoppingen, ikke på resultatet av den. Hvilket er helt naturlig, ettersom resultatet av hoppingen ikke er annet enn hopping – eventuelt forsmedelig tråkking på streken, snubling, skrubbsår, snørr og tårer, eller ny personlig rekord og stor glede. 🙂
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

      • Ollern sier:

        Takk for svar. Det er altså slik at man i liten grad kan konstruere eksempler der betydningen passer inn? For eksempel i en skolegård hvor det er tjue forskjellige paradiser kan man se for seg at det er interessant å vite hvilke paradiser som er utprøvd og ikke, og at man derfor skiller mellom de som er «hoppet» og de som ikke er det.

        • Kirsti sier:

          Man kan selvsagt alltid konstruere eksempler, men så lenge et verb ikke er klassifisert som transitivt, kommer man ikke så langt med det ved en eventuell protest under en turnering. I eksemplet du kommer med her, ville man nok høyst sannsynlig snakke om hvilke paradiser som brukes og ikke brukes, ikke hvilke paradiser som hoppes, så jeg tipper du selv hører hvor oppkonstruert det klinger å snakke om «hoppede paradiser» eller for den saks skyld «sovede timer» og «gåtte turer».
          Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  18. Andre Frøystadvåg sier:

    Hei, forsøkte likvaken i betemt form entall, men fikk ikke godkjent…er det et verb??

    • Kirsti sier:

      Nei, det er ganske enkelt slik at LIKVAKE ikke står i ordlisten. Men vi setter det på ønskelisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


seks + = tolv