Ny ordliste i Wordfeud og på Ordspill, juli 2012

 

Norsk scrabbleforbund (NSF) har i lengre tid jobbet for å få oppdatert ordlisten som brukes i Wordfeud og på Ordspill, og endelig er dagen kommet! Fra 20/7-12 er det NSF-ordlisten, utarbeidet av forbundets språkkomité, som benyttes begge steder.

NSF-ordlisten bygger på fullformslisten til Norsk ordbank, som så langt er blitt brukt i Wordfeud og på Ordspill. Denne ordlisten ble opprinnelig laget for helt andre formål enn bruk i spill, men har hittil vært den beste bokmålsordlisten med fullformer som har vært tilgjengelig elektronisk. Fordi alle bøyninger er datagenererte, inneholder denne listen en rekke grammatiske feil. Mange ord er også feilstavet og/eller ikke i samsvar med gjeldende rettskrivningsnorm, og en del forkortelser er feilklassifisert og har dermed vært spillbare selv om de ikke burde vært det. Listen er i liten grad blitt oppdatert (nye ord legges sjelden til, og feil blir sjelden rettet), så ønsket om en ny ordliste har lenge vært sterkt.

Scrabbleforbundets langsiktige mål er å få en så rikholdig og feilfri ordliste som mulig, men dette er ikke er gjort i en håndvending. I første omgang er det ryddet opp i de datagenererte adjektivbøyningene, fjernet en rekke feilstavinger og forkortelser og lagt til 4780 nye ord (rundt 18 600 når bøyninger regnes med). I tillegg er det lagt til en rekke verbalsubstantiver som manglet. Opprydning i de datagenererte bøyningene av verb og substantiver vil komme etter hvert.

De nye ordene er dels hentet fra eksisterende allmennordbøker som Tanums store rettskrivningsordbok og Norsk ordbok, dels er de lagt til etter tips fra spillere som har opplevd at ord ikke blir godkjent. NSF retter en stor takk til alle som har meldt fra om mangler i ordlisten! Forbundet kan ikke påta seg ansvaret for å normere hva som er norske ord og hvordan disse skal bøyes, og må dermed være litt restriktive med hvilke ord som blir tatt inn. Ordet bør også ha en viss utbredelse for å få plass i ordlisten. Men alle ønsker blir registrert, så det er bare å fortsette å sende inn forslag! Tips om feil i ordlisten vil også bli satt stor pris på. Begge deler kan sendes inn her.

NSF selv har hittil holdt seg strengt til Tanums store rettskrivningsordbok i sine egne turneringer, men vil heretter også godkjenne ord fra NSF-listen. Det vil si at ord fra denne listen vil bli godkjent selv om de ikke står i Tanums. Forutsetningen er naturligvis at ordet ikke er i strid med forbundets språkreglement. «Snøene», «smiskede» og andre meningsløse bøyninger vil altså fortsatt ikke bli akseptert IRL.

To- og trebokstaversordene er selve limet i spillet. Tidligere har det vært tre ulike lister over hvilke småord som godkjennes i henholdsvis Wordfeud, Scrabble og Ordspill. Det blir det nå slutt på. De samme to- og trebokstaversordene godkjennes nå i alle tre spill. Du finner en komplett oversikt over disse ordene her:

Ord med to bokstaver

Ord med tre bokstaver

Det som følger her, er en oversikt over de viktigste endringene for Wordfeud. Spiller du på ordspill.no, henviser vi til forumet der og tråden «Massiv ordlisteoppdatering», ettersom endringene der ikke er nøyaktig de samme som for Wordfeud.

 

Listen over to- og trebokstaversord som er tatt ut av ordlisten og ikke lenger godkjennes i Wordfeud, ser slik ut:

ALA: Feilaktig flertallsbøyning av substantivet AL. Kan kun bøyes i entall; al, alet.
ASA: Feilaktig flertallsbøyning av substantivet AS. Kan kun bøyes i entall; as, aset.
CIF: Kortord for «cost, insurance and freight» (initialord godkjennes kun dersom de er substantiver, og CIF er et adverb)
CF: Kortord for «cost and freight» (initialord godkjennes kun dersom de er substantiver, og CF er et adverb)
DYS: Feilaktig bøyning av det refleksive verbet «dy (seg)». Kan ikke ta passiv form.
FOB: Kortord for «free on board». (Initialord godkjennes kun dersom de er substantiver, og FOB er et adverb)
NUA: Feilaktig flertallsbøyning av substantivet «nu». Kan kun bøyes i entall; nu, nuet.
NÅA: Feilaktig flertallsbøyning av substantivet «nå». Kan kun bøyes i entall; nå, nået.
MTB: Forkortelse for «motortorpedobåt».
ODT: Feilaktig bøyning av adjektivet «od».
PAC: Feilskrevet imperativsform av det opprinnelig engelske verbet «pace»
PÅL: Skrives «pæl», «pel» eller «påle» på bokmål.
RÅT: Skrives «råte» på bokmål.
SAF: Feilskrevet imperativsform av det opprinnelig engelske verbet «safe».
SIS: Skrives «sies», ifølge gjeldende rettskrivningsnorm.
TIA: Feilaktig preteritumsform av verbet «tie». Bøyes «tiet» eller «tidde».
UEN: Feilaktig bøyning av bokstaven U. Bøyes med bindestrek: u-en.
YRA: Feilaktig flertallsbøyning av substantivet YR. Kan kun bøyes i entall; yr, yret. (Og nei, verbet YRE har ikke a-ending i preteritum. Det bøyes yrer, yrte/yret, har yrt/yret.)
ØDA: Feilaktig bøyning av verbet og substantivet ØDE.
ØVA: Feilaktig preteritumsform av verbet ØVE. Bøyes «øvde» eller «øvet».

Substantivbøyninger av typen DANSERER og FISKERER er også fjernet, siden dette er en foreldet flertallsform. Det heter «dansere» og «fiskere». Videre er det altså ryddet opp i de datagenererte adjektivbøyningene, slik at vederstyggeligheter som KJØRBARERE, GJENGLEMTEST, KJEMPESVÆRESTE, GRAVIDERE, ENGELSKEST  og FORMELLESTE nå er en saga blott.

Det er også verdt å merke seg at bilmerkene som feilaktig var oppført i ordlisten som substantiver, nå er tatt ut og ikke lenger vil bli godkjent i spillet. Unntaket er FIAT, som betyr «Det skje!» på latin. Det står i Tanums og er derfor beholdt.

Flere ord med C og W forsvinner også. Verken FLOW eller SLOW er norske ord, men de har ved en feil vært oppført i ordlisten. Likeledes forsvinner substantivet CRAWL og verbet CRAWLE, samt substantivet SCAN og verbet SCANNE, ettersom det etter gjeldende rettskrivningsregler skal skrives KRÅL og KRÅLE, SKANN og SKANNE.  Til gjengjeld kommer det en rekke nye ord med både W og C.

Nye tobokstaversord:

AB (prep.) – av, fra
EH (interjeksjon)
GO (s.) – brettspill for to personer
GU (interjeksjon) – for gud, i utrop
KA (s.) – sted hvor malmen bringes opp i dagen
NO (s.) – japansk lyrisk skuespill med dans og musikk
PU (interjeksjon) – puh
PY (interjeksjon) – pyh
SO (s.) – su, sugge, purke
(s.) – sodd, suppe, sjy
UH (interjeksjon)
YV (v.) – imperativ av å yve seg (stritte, kjekke seg)
ÆH (interjeksjon)
ÆS (s.) – gammel norsk masseenhet, lik 60,8 mg; indre liv og kraft
ØH (interjeksjon)
ØN (v.) – imperativ av å øne (stirre vilt og sanseløst)
ÅP (s.) – åpning

 

Nye trebokstaversord:

ALI – arabisk tittel
ALN
– imperativ av alne (måle i alen)
AME
– gni, gnage
AMF
– kortord for amfetamin
APP – kortord for applikasjon; dataprogram for smarttelefon, lesebrett o.l.
ARE
– havørn
AUL
– imperativ av aule (kravle, myldre)
BAH
– interj.
BAI
– liten havbukt, vik
BEO – beostær, fugleart
BLU – blygsel
BLÆ – interjeksjon
BUM – interjeksjon
BYA – 1. best. f. av substantivet bye (seng), 2. pret. til verbet bye (bysse)
BYE – seng, bysse
BÅG – hinderlig, ugunstig; tverr
CON – (it., især mus.) med
COR – (lat.) hjerte
CRU (fl. CRUS) – kvalitetsbetegnelse for bordeauxviner
DAN – ivrig, lysten, begjærlig
DOT – medgift
DYE – søle (verb og substantiv)
DÆS – imperativ av dæse (forkomme av frost og uvær, især om fe)
EGS – imperativ av egse (opphisse, egge)
EKL – imperativ av ekle (fremkalle vemmelse)
EMJ – imperativ av emje (skrike)
EMO – oppr. en musikksjanger. Assosieres ofte med svartkledd, depressiv/selvskadende ungdom.
EON – verdensalder, umåtelig tidsrom, evighet
ETA – gresk bokstav
EVL – imperativ av evle (ha styrke til, formå)
EWE – folkestamme i Ghana og Togo, person av ewe
FEN – blautmyr, sumpjord
FEU – (fr.) honorar som en skuespiller får for hver opptreden utover den faste lønn
FIM – rask, hurtig
FOG – imperativ av foge (stoppe pølser)
FUI – interjeksjon
FUJ – interjeksjon
FÅA – bestemt form av få (røyting; sted der en røyter)
FÅN – 1. støv, 2. imperativ av fåne (blekne, gråne)
GAU – imperativ av gaue (bjeffe, gjø, skråle)
GES – indiansk språkfamilie i Brasil
GIB – (zool.) røye
GIL – øl som står og gjærer
GIP – innretning til laksefangst
GLÅ – skinne, glinse
GUR – (min.) kiselgur (løs, melaktig jord av kiselalgeskall)
HEG – lysing, fisk
HIK – imperativ av hike (nøle, være tvilrådig, famle etter ordene)
HIL – håndsnøre
HOA – pret. til hoe
HOE – hoie, rope ‘ho’
HON
– imperativ av hone (finslipe f.eks. motorsylinder med en spesiell brynemaskin)
HUM
– interjeksjon
HUV
– takrygg, møne
HYD
– imperativ av hyde (hye)
HYE
– 1. gjøre lodden, hye seg (bli lodden, få dun, hy) 2. hudstryke, pryle
HYK
– sammenkrøpet skikkelse; vik, krumning
HYV
– i uttr. ‘ta hyven’ (legge på sprang, flykte)
HÆD
– imperativ av hæde (håne)
HÆV
– ypperlig, gild, utmerket
HØN
– imperativ av høne (seg); opptre som en høne, vise seg engstelig
HÅD – hån, spott
HÅK – tosk
ILM – lukt, duft
JEI – interjeksjon; imperativ av jeie (jøye)
JER – foreldet pronomen (dere, eder)
JOE – fuglevikke
JOK – seinferdig person, imperativ av joke (være sein og tung)
JÅS – imperativ av jåse (prate tull, sludre, vrøvle)
KAE – kakle, snadre (særlig om sjøfugl)
KEA – stor papegøye
KHI – gresk bokstav
KIR – aperitiff av tørr hvitvin tilsatt solbærlikør
KNØ – kna
KSI – gresk bokstav
KUI – dravidisk språk
KYS – imperativ av kyse (skremme, gjøre redd)
KÅV – imperativ av kåve (gramse; røre, riste)
LAI – (fr.) folkevise, versifisert erotisk fortelling fra middelalderen
LAN – utvalset gull- eller sølvtråd
LIP – imperativ av lipe (surmule)
LUO – afrikansk folk i Kenya og Tanzania, person av dette folket
LÆS – imperativ av læse (låse)
MAM – madam
MAR – (geol.) kraterformet senkning i terrenget; sjø
MEK – kortord for mekanikk
MHO – (elektr.) tidligere enhet for ledningsevne, erstattet av siemens
MIR – russisk bondekommune
MOV – imperativ av move (sjøuttr.), la maskinen gå sakte; bevege, flytte (seg)
MYL – imperativ av myle (1. mule, furte, 2. smile svakt og litt hånlig)
NAI – imperativ av naie (stjele, rapse)
NAN – indisk brødslag
NEE – (om månen) avta, minke
NEV – nese, person, hode
NIT – 1. enhet for luminans, 2. imperativ av nite (smerte, verke)
NYK – fjelltopp, fuglefjell
NØK – imperativ av nøke (sjøu.), drive folk for hardt
OLD – (poet.) tidsalder, oldtid
OLL – skrål, larm
OUD – korthalset arabisk lutt
OVA – flertall av ovum (egg)
PAK – hasj eller heroin fra Pakistan
PAV – imperativ av pave (seg), briske seg
PAX – (lat.) fred
PHI – gresk bokstav
PIU – (mus.) mer
POE – spurvefugl
PSI – gresk bokstav
PUD – gammel russisk handelsvekt = 16,4 kg
PYH – interjeksjon
PYK – 1. livsmot, energi, 2. fin, prektig
PYS – imperativ av pyse (degge, dulle)
PØT – imperativ av pøte (puste tungt, stønne)
RAE – binde kornbånd
RAJ – imperativ av raje (sette opp rajegard)
RAL – utmerket, tiltalende
RHO – gresk bokstav
RIE – høyt bjelkehus til høytørk, røykstue
RIG – imperativ av rige (rave, svaie)
RYL – forhøyning, skurv i huden på hester
RÆL – 1. skrap, 2. imperativ av ræle (raske sammen, vrøvle)
RØE – kratt
SAR – krydderplante
SKA – musikkform oppr. fra Jamaica
SKÅ – skrå (adj.)
SLA – hellende, skråning (s. og adj.)
TAB – etikett, merkelapp
TAD – gjødsel
TBC – kortord for tuberkulose
TEA – pret. til tee (farge med tefarge)
TEI – imperativ av teie (trevle opp)
TEN – imperativ av tene (spenne ut skinn)
TIC(S) – uvilkårlig(e), hastig(e) muskelrykning(er)
TOR – imperativ av tore (brenne svakt)
TRI – kortord for løsningsmiddelet trikloretylen
TYL – kjernestang
TØK – moden, nem, rask til å oppfatte eller lære, oppvakt
TØL – 1. tosket mann, 2. imperativ av tøle (dryge, bie)
UFU – kortord for ukjent forurenser
UGH – interjeksjon
UHU – interjeksjon
URI – uvær(s-bolk)
USJ – interjeksjon
USO – (hand.; a uso) vekselfrist etter stedets skikk, sedvane, handelsbruk
UTO – dårlig fyr, dårlig anlegg
VAV – imperativ av vave (vikle, surre, vase)
VEM – imperativ av vemme (virke motbydelig på)
VOX – (lat.) røst, stemme
WAD – generell mineralogisk betegnelse for sekundære manganoksider som opptrer i porøs form (manganoker)
WOW – interjeksjon og (i lydteknikk) glipp, uønskede variasjoner i båndhastighet
YIN – begrep i kinesisk filosofi
YVD – pret. til yve
YVE – stritte, kjekke seg
ØKO – kortord for økologi
ØLE – 1. drikke øl, 2. egge, gjøre ivrig, varme opp
ØLT – pret. til øle
ØNE – stirre vilt og sanseløst
ØNT – pret. til øne
ÅBU – vedlikehold av hus og gard
ÅPA – flertall av åp (åpning)

 

Noen nye og nyttige ord med W og C:

CAVA s. – spansk musserende vin
CELT s. – huløks, øksetype fra bronsealderen
CITO – på brev el. resept: haster, hurtig
CHAT(T) s. – nettprat
CHATTE v.
CODA – (mus.) sluttsats
COLT s. – revolver
CON – (mus.) med
COR s. – (lat.) hjerte
CRU(S) – kvalitetsbetegnelse for bordeauxviner
CØLOM s. – kroppshule
LOCO adv. – (hand.) på salgsstedet
NICK s. – brukernavn på nettet, psevdonym
TIC(S) s. – uvilkårlig(e), hastig(e) muskelrykninger
DHOW s. – arabisk skip
EWE s. – afrikansk folkestamme, person av ewe
SCHWA
s. – (hebr.) redusert fullvokal, f.eks. en slapp e i slutten av ord
WAD s. – forvitringsprodukt av manganførende mineral
WADI s. – (arab.) tørt elveleie
WASTE s. – (eng.) avfall i fremstillingsprosess
WELT s. – øverste del av strømpe
WELTE v. – brette ut overlær på sko og sy det til sålen
WHIFF s. – utriggerbåt; liten sigar
WHIP(S) s. – (eng. pisk) innpisker (i politisk parti)

Vi minner om at det ikke er fair play å sjekke lister som disse mens man spiller. Pugging før og etter spill er helt i orden, men ordene du spiller skal komme fra ditt eget hode, ikke fra en ordliste.

61 kommentarer til Ny ordliste i Wordfeud og på Ordspill, juli 2012

  1. ASkeladden sier:

    Hva med ord på q og x? Det finnes da vitterlig flere norsk ord med disse bokstavene, men de godtas ikke.

    Ellers synes jeg ordlisten bør være så konservativ som mulig. Man bør ikke fjerne ord som folk bruker og erstatte dem med nye «hippe og moderne» skrivemåter.

  2. Kirsti sier:

    Både på Ordspill og i NSFs turneringer kan blanke brikker brukes som Q, X og Z, og det finnes en rekke ord med disse bokstavene i ordlisten. Vi har til og med lagt til noen. Men i Wordfeud går det enn så lenge ikke an å bruke blanke brikker som Q, X og Z. Vi har sagt til utviklerne at vi synes det bør rettes på, og har et visst håp om at det kommer til å skje.

    Når det gjelder skrivemåter: Det eksisterer en rettskrivningsnorm for bokmål. Det er den som skal følges her. Det har lite med et ønske om å være hipp og moderne å gjøre, det dreier seg ganske enkelt om å følge gjeldende rettskrivningsregler.

    Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  3. Lars L. sier:

    Spørsmål til denne:
    «YRA: Feilaktig flertallsbøyning av substantivet YR. Kan kun bøyes i entall; yr, yret.»
    Hva med verbet Å YRE? Er det ikke riktig med HAR YRA da?

    • Kirsti sier:

      YRA sto i ordlisten som en flertallsbøyning av substantivet YR, ikke som en bøyning av verbet YRE. Det er derfor det er forklart slik. Men hvis det også hadde vært en korrekt bøyning av å YRE, ville vi selvsagt ikke ha tatt det ut. Det er det imidlertid ikke. Å yre bøyes yrer, yrte/yret, har yrt/yret. Sånt kan du for øvrig lett sjekke selv i Bokmålsordboka.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  4. per sier:

    ser det mangler bokstaven x i worfreud hva kommer dette av

    • Kirsti sier:

      Det er ikke bare X som mangler, spillet har heller ikke Q og Z. Disse brikkene finnes ikke i Scrabble heller, og det er nok derfor utviklerne bak Wordfeud har lagt seg på samme linje. Men i Scrabble (og på ordspill.no) kan man bruke blanke brikker som Q, X og Z, noe man ikke kan i Wordfeud. Vi har sagt til utviklerne at vi synes det bør rettes på, og har et visst håp om at det kommer til å skje.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  5. Maryazora sier:

    Savner å kunne bruke ordet ME. Det betyr merke og er ingen forkortelse. Når vi ror fiskegarn tar vi et me i land for å få garnet rett ut

    • Kirsti sier:

      Dette ordet står ikke i en eneste ordbok. Kan det være et rent dialektord? I så fall er det små sjanser for at det vil komme inn i ordlisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

      • sanktandreas sier:

        Jeg kjenner ordet fra oppveksten i Trøndelag, og det brukes så vidt jeg skjønner langs hele kysten. Det er imidlertid ikke et rent dialektord, men finnes i ordboka under oppslaget «med» – siktemerke.

        • Kirsti sier:

          Ser man det! Da er det altså i høyeste grad med (sic!), ettersom det står i Bokmålsordboka og alle ordene der finnes i ordlisten. Takk for oppklaringen!
          Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

          • Helge Opdal sier:

            De rare er at Norges Fiskarlag gir ut en avis som heter «Mea», og ikke «Meda». Mea blir da bestemt form av me, så vidt jeg forstår. Den har eksistert i flere tiår.

            • Kirsti sier:

              Vi kan ikke svare for hvilke stavemåter Norges Fiskarlag velger, er jeg redd. Ordet skal skrives MED på bokmål, og det forholder vi oss til.
              Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  6. HS sier:

    Står ikke ordet slalom i ordboken ?
    WF godtar ikke slalom……….

  7. Eivind W. Skifjeld sier:

    Først: Takk for jobben dere gjør/har gjort! Kjempeflott at det har blitt ryddet opp i en del ord.

    I bokmålsordboka på nett står av og til ord i parentes under opplsagsordet. Jeg har forsøkt å finne en forklaring på hvorfor, se for eksempel «byssete». Hvilke kriterier ligger til grunn? Jeg har blitt overrasket ved flere anledninger at Wordfeud godtar slike ord, og for meg høres ordene av og til helt merkelige ut.

    Jeg lurer på om dere har noen gang revidert fordelingen av bokstavene? Både i Scrabble og Wordfeud er fordelingen nogenlunde riktig når man ser på hvor mange ganger hver bokstav forekommer, men jeg har hengt meg opp i bokstavene h og f. Dersom vi tar et søk i bokmålsordboka på nett og gjør en matematisk fordeling, burde en h og en f bli erstattet av hhv. en k og en l. Jeg skjønner at det er vanskelig å gjøre endringer i etablerte spill, men det burde eventuelt kunne gjøres i Wordfeud?

    Igjen, takk for god opprydning!

    • Kirsti sier:

      Takk for hyggelig tilbakemelding!
      Forklaringen på de nevnte treffene i Bokmålsordboka er at fullformsordlisten til Norsk ordbank, som tidligere ble brukt av Wordfeud og Ordspill, ligger i databasen der. Dersom grunnformen av ordet du søker på står i Bokmålsordboka, får du treff på denne, mens bøyningen du søker på står i parentes slik du beskriver. Disse bøyningene er datagenerert og dermed ofte meningsløse, og det er noe av det vi planlegger å få ryddet helt opp i med tid og stunder.
      Når det gjelder brikkefordelingen i så vel Scrabble som Wordfeud, er den slett ikke ideell. Om det vil la seg gjøre å endre den, gjenstår å se.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  8. Gry Helen sier:

    Hei hva betyr betaene?

    • Kirsti sier:

      BETA er bokstav nummer to i det greske alfabetet, og betaene er ganske enkelt bestemt form flertall av dette ordet. Det kunne du ha funnet ut ved å slå opp i Bokmålsordboka, som er gratis tilgjengelig på nett. Jeg gjør oppmerksom på at vi ikke har kapasitet til å fungere som oppslagstjeneste for alle som spiller Wordfeud og lurer på hva ord betyr. I stedet anbefaler vi at folk slår opp i Bokmålsordboka selv eller går til innkjøp av Tanums store rettskrivingsordbok, som inneholder langt flere ord.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  9. anders sier:

    Hei,
    hvorfor godtas ikke «hilset»?
    Som f.eks. i «Vær hilset!» – dette uttrykket brukes flere steder i ordboka, riktignok ikke som oppslagsord men som eksempler. Selv om bøyningsformene til verbet «hilse» er hilser/hilste/hilst er jo dette en annen bruk (ikke som verb).

    • Kirsti sier:

      Du svarer for så vidt på ditt eget spørsmål – «hilset» brukes bare som en del av uttrykket «vær hilset», og gir dermed strengt tatt ikke mening alene (i og med at det ikke er en korrekt bøyning av verbet «hilse»). Det står heller ikke som eget oppslagsord noe sted. Det finnes en rekke ord av denne typen, som utelukkende brukes som en del av et fast uttrykk, og vi har valgt å ta disse inn i ordlisten kun dersom de er oppført som selvstendige oppslagsord i Tanums, Bokmålsordboka eller Norsk ordbok.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  10. Karin Eliassen sier:

    Hei! Hvorfor får jeg ikke godkjent SE og JEG i wordfeud- spillet?

    • Kirsti sier:

      Høyst sannsynlig fordi du spiller på et annet språk enn bokmål. Begge disse ordene står selvsagt i ordlisten og blir godkjent i spillet.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  11. ruth borgan sier:

    Hva med CP for derebral parese, MS for multippel skrelose, ME for kronisk tretthetssyndrom.. Dette er jo forkortelser som brukes hele tiden

    • Kirsti sier:

      Det stemmer, men forkortelser godtas ikke i spillet, så CP, MS og ME vil ikke komme inn i ordlisten før de får status som substantiver.
      Ellers gjør jeg oppmerksom på at vi har en egen side der vi samler inn ord til ordlisten. Den finner du lenke til øverst i høyre marg, og det er veldig fint om forslag til nye ord stilles der, så får vi samlet alt på ett sted.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

      • Odd Ragnar Kjellström sier:

        Mange ord som ikke godtas som vitterlig er norske, og mange utenlandske ord, samt ikke-eksisterende ord. Er det ikke mulig å oppdatere ordlisten så den faktisk blir norsk? Jeg for min del har blitt så oppgitt så jeg måtte legge vekk Wordfeud.

        • Kirsti sier:

          Det er dessverre ikke mulig å gi deg noe ordentlig svar når du ikke nevner et eneste eksempel på ord som ikke går, men som du mener burde gå, og hvilke ord du mener er ikke-eksisterende. Hvis det er ord du savner, kan de etterlyses her på sidene våre (se lenke i høyre marg). Ordlisten har rundt 120 000 ord, da kun medregnet grunnformer. Det er bare en liten del av alle ord som finnes på norsk. Når du støter på ord du ikke har hørt før, betyr det altså ikke at de ikke eksisterer, bare at de er ukjente for deg. Mange synes det å lære nye ord er en av de store gledene ved spillet.
          Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  12. frso sier:

    Får ikkje godkjent cor og con i nynorsk wf.

    • Kirsti sier:

      Vi jobber dessverre bare med bokmålsordlisten, da vi ikke har tilstrekkelig kompetanse til å jobbe med nynorskordlisten. Og så vidt vi vet, er det ingen som jobber med nynorskordlisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  13. Sverre Munthe sier:

    Wordfeud.
    Hva betyr «citere»? Er det «sitere» som menes? Er det tillatt med C? Og hvorfor kan det da ikke bøyes til «citerer»?

    • Kirsti sier:

      CITERE er rett og slett en flertallsform av CITER, «strengeinstrument uten hals og med fem melodistrenger og en rekke akkompagnementstrenger», ifølge Bokmålsordboka. Ordet kan også skrives SITER.
      Jeg gjør oppmerksom på at vi dessverre ikke har kapasitet til å fungere som oppslagstjeneste for alle som måtte lure på hva ord betyr. I stedet anbefaler vi å slå opp selv i Bokmålsordboka (i dette tilfellet ville du altså ha funnet svaret der), gå til innkjøp av Tanums store rettskrivningsordbok eller tegne et abonnement på ordnett.no.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

      • Sverre Munthe sier:

        Når det gjelder ord man tror, etter intensiv leting på nettet uten å finne svar, kan være feilstavet, må vel dette være det riktige stedet? Det jeg fant på nettet var gammel stavemåte av sitere og nederlandsk oversettelse av citere og citeren, «sitere» og «å sitere».

      • Sverre Munthe sier:

        Oppslag i bokmålsordboken ga forøvrig ingen resultater.

        • Kirsti sier:

          Jo, hvis du mener at du har funnet feil i ordlisten, vil vi selvsagt gjerne høre om det. Det jeg sa, var at vi ikke kan fungere som oppslagstjeneste. Vi er en liten organisasjon som gjør dette arbeidet på vår egen fritid, og er nødt til å sette noen grenser for hva vi kan bistå med.

          Og hvorfor du ikke finner CITERE i Bokmålsordboka, skjønner jeg faktisk ikke, da ordet CITER vitterlig står der og du også får treff på det dersom du søker på flertallsformen, slik jeg har gjort her.

          Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  14. Kjetil Vollan sier:

    Et flott legg gikk fløyten da vaskulær ikke ble godtatt!

    Blir det nye oppdateringer av premieren i wordfeud?

    Mh Kjetil Vollan

    • Kirsti sier:

      Ja, det arbeides med en oppdatering av ordlisten, men det er usikkert når denne vil bli lansert.

      Ellers gjør jeg oppmerksom på at vi har en egen side der vi samler inn ord som mangler i ordlisten. Den finner du lenke til øverst i høyre spalte her på nettsidene våre, og det er fint om henvendelser som dette kommer der, så får vi samlet alt på ett sted. Jeg har satt vaskulær på ønskelisten.

      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  15. Liv sier:

    Jeg var overbevist her for litt siden om at jeg hadde fått mange poeng ved å legge på alle sju bokstavene – ordet jeg la var ORIGAMI. Hvorfor står ikke i ordlista og ble godkhent?

    Mvh
    Liv

    • Kirsti sier:

      I høyre marg her på nettsidene finner du en lenke til en egen side der vi samler inn ord som savnes i ordlisten. Det er veldig fint om du henvender deg via den siden, så får vi samlet mest mulig på ett sted. Der finnes også en oversikt over alle ord som er meldt savnet, og på den listen står ORIGAMI allerede. Vi vet altså at det mangler, og kommer til å ta det inn ved neste oppdatering.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  16. Min motstander har fått godkjent ordet `bid’ . Jeg finner ikke dette ordet i ordlisten over godkjente ord på tre bokstaver. Finner det heller ikke i noen av ordbøkene jeg har i bokhylla. Og hva betyr det? Info mottas med takk.
    mvh
    Lars Tj

    • Kirsti sier:

      Da må du nesten sjekke hvilket språk dere spiller på, er jeg redd, for bokmål er det i alle fall ikke. BID står nemlig ikke i ordlisten, ettersom det ikke er et ord på bokmål. I listen over spill på telefonen/nettbrettet kan du også se hvilket språk hvert enkelt spill er på.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  17. Martin sier:

    WAD står ikke å finne i ordboka verken for bokmål eller nynorsk, men beskrives her som: «generell mineralogisk betegnelse for sekundære manganoksider som opptrer i porøs form (manganoker).»

    Jeg synes dette er søkt, all den tid dette er en obskur fagterminologi som brukes blant geologer av mangel på et eget norsk ord. Ordet er som nevnt ikke å finne i mine cellulosebaserte ordbøker, eller følgende online ordlister:
    http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=8&tabid=436
    http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=86&tabid=1275
    http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=&nynorsk=+&ordbok=nynorsk
    Ordet WAD har heller ikke en artikkel på wikipedia (bokmål).

    Jeg har vanskelig for å forstå hvorfor dette ordet skal godkjennes, annet enn å gjøre spillet litt lettere for alle idiotene der ute som sitter og stokker om på bokstavene til Wordfeud tilslutt godkjenner en – for spilleren – arbitrær bokstavkombinasjon.

    Innenfor en rekke fagmiljøer brukes terminologi som mangler norske ekvivalenter.
    Dersom WAD godkjennes som norsk ord, ser jeg ingen grunn til å skuffe f.eks biologene, som kan en hel del latinske uttrykk for organismer som de gjerne vil ta i bruk når de spiller wordfeud, så hvorfor ikke bare f.eks godta alle latinske uttrykk, der norske ord mangler?

    WAD er ett av flere eksempler på obskure, fagtekniske ord som godkjennes for at det skal bli lettere å bruke «vriene» bokstaver. Det finnes en rekke ord som brukes svært aktivt i skrift og tale av store miljøer i Norge, uten at de er godkjent i wordfeud/scrabble. Under skrapet jeg sammen en håndfull eksempler på ord som burde vært godkjent leeenge før WAD, med tanke på deres status og anvendelse i norsk bokmål. Ordene er hentet fra miljøer (hhv sportsfiskere og musikere) som jeg antar er mye større enn den lille klubben som møtes for å diskutere sekundære manganoksider.

    tackle (n.) – et tackle er et krok-/agnoppsett. Brukes av sportfiskere i skrift og tale
    mende – å mende (- sportsfiske -), dvs omplassere fluelina i strømmen for å unngå at flua «striper» i vannskorpa. .
    mormyshka – et populært pilkeredskap for isfiske.

    humbucker – en humbucker er en mikrofontype som brukes i de fleste elgitarer.
    hardtail – brukes om flere ting i Norge. Blant musikere er en hardtail en elgitar uten tremolo/vibrato.
    slidegitar – teknikk der man bruker et redskap (f.eks flaskehals) mot strengene på en gitar for å skape en glissando-effekt.
    bottleneck – navn på samme teknikk som nevnt over. Begge ord tatt inn i norsk skriftspråk for flere ti-år siden, f.eks i L.Nilsens gitarbok.

    Det tok meg tre minutter å finne disse ordene – en liten time, og lista kunne vært laang. Synd at «vriene» bokstaver skal fungere som katalysator i prosessen der det avgjøres om ord skal være godkjent eller ei..

    • Kirsti sier:

      Beklager at det har tatt så lang tid å svare deg.

      Kritikken din bygger dessverre på sviktende grunnlag. Vi tar ikke inn ord for å gjøre spillet lettere. Vi tar inn ord fordi de mangler i ordlisten, men bør stå der. Men vi tar ikke inn med «vanskelige» bokstaver som C, W, J og Æ og for å gjøre dem enklere å bruke. Hadde vi gjort det, ville vi for eksempel ha tatt inn CEDI (myntenhet i Ghana), golfuttrykket CHIPPE, det kinesiske språket WU og ord som BROWNIE, COWGIRL, JEDI og WEBCAM. Alle disse er ord som er meldt savnet, vurdert og ikke tatt inn.

      WAD ble tatt inn i ordlisten fordi det er oppslagsord i så vel Store norske leksikon som Norsk Riksmålsordbok. Av disse to kildene ble førstnevnte, som i motsetning til Wikipedia lages utelukkende av fagfolk, tillagt størst vekt.

      Jo da, det finnes drøssevis av fagord som det ikke finnes norske ekvivalenter for, og som er i bruk i store og mindre fagmiljøer hver eneste dag. Ordlisten inneholder en del slike allerede, og det vil ganske sikkert bli flere. Men det er og skal være en allmennordliste, og foreløpig konsentrerer vi oss om å komplettere den med ord som er å finne i norske allmennordbøker eller brukes i norsk dagligtale, men ikke står noe sted. Det er i seg selv et langt lerret å bleke. Hvis vi finner eller får forslag om et faguttrykk, blir det selvsagt vurdert på linje med andre ord, men nei, det kommer aldri til å være aktuelt å fylle denne ordlisten med latinske begreper det ikke finnes norske ord for.

      Så til de konkrete ordene du nevner – men først: Vi har en egen side der spillere kan fortelle oss om ord de savner. Den finner du lenke til øverst i høyre marg på sidene våre. På denne siden har vi også en oversikt over alle ordene vi har til vurdering, blant annet MENDE, som du nevner.

      TACKLE: Jeg ser at ordet er mye brukt, ja, og vi skal vurdere det. Men det er svært mulig at norske normeringsregler tilsier at ordet må skrives TAKLE, uansett hva sportsfiskere måtte mene om den saken. Og vi overstyrer ikke normeringsreglene.

      MORMYSHKA har faktisk skrivemåten MORMYSJKA på norsk. Vi skal vurdere ordet.

      SLIDEGITAR skal, tro det eller ei, skrives SLEIDGITAR på norsk. Jeg er fullstendig klar over at ingen musiker ville finne på å gjøre det, men igjen: Vi overstyrer ikke normering. Slår du opp SLEID eller SLEIDE i Bokmålsordboka, ser du at opprinnelsen her er oppgitt å være eng. slide ‘noe som glir eller kan skyves’.

      BOTTLENECK er å finne i Fremmedordboka, og bør absolutt vurderes, ettersom det er nokså utbredt i bruk. Men HUMBUCKER og HARDTAIL havner nok dessverre i kategorien ord det ikke finnes noen normering for, og som vi ved å ta inn i ordlisten både erklærer som norske og må avgjøre en normering for. Det er vi svært forsiktige med å gjøre, og det er forklaringen på at vi – stikk imot det du synes å tro – i stor grad lar være å ta inn importord i ordlisten, fordi det innebærer et normeringsansvar vi verken kan eller vil ta.

      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  18. ann kristin sanaker sier:

    En vedder flere veddere. Da mener jeg vedder i betydningen kanin. Dette får jeg ikke godkjent i wordfeud?

    • Kirsti sier:

      Nei, du får ikke vedder godkjent i Wordfeud, men vi har det allerede på ønskelisten. Vi har en egen side der man kan melde fra om ord man savner, og den finner du lenke til øverst i høyre spalte på nettsidene våre. Det er fint om sånne henvendelser kommer der, så får vi samlet alt på ett sted. Der finner du også listen over alle ord som er meldt savnet, og på den står altså vedder.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  19. Kirsten sier:

    Det er stadig velkjente ord som ikke blir godtatt i WF. Mens ord som ikke har noen mening,blir godtatt. Hva er f.eks gjel og tålt?Hvorfor blir ikke ordet kvasse godkjent? Et annet ord for skarp,eller verbet å kvasse( kniven)

    • Kirsti sier:

      Ordlisten inneholder rundt 120 000 ord. At det blant dem finnes ord som du ikke kjenner, betyr ikke at de ikke gir mening. Du kan lett finne ut hva både GJEL og TÅT betyr ved å slå dem opp i Bokmålsordboka, som ligger gratis tilgjengelig på nettet. Vi har dessverre ikke kapasitet til å fungere som oppslagstjeneste for alle som spiller og lurer på hva ord betyr.
      Og hvis du ikke får godkjent KVASSE, spiller du neppe på bokmål, for ordet står i ordlisten og kan legges. Men verbet du nevner heter å kvesse, ikke å kvasse.
      Hvis det er ord du savner i ordlisten, har vi en egen side der man kan melde fra om det, og det er det fint om du bruker den. Du finner lenke til den øverst i høyre marg her på nettsidene våre.
      Mvh
      Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  20. Kirsten sier:

    Skulle være tåt,ikke tålt! Hva er tåt??

  21. Guri sier:

    Hei, og takk for mange fine forklaringer. To spørsmål:
    1) Hvorfor godtas konsekvent ikke s-form av verb i preteritum? F eks «I den perioden SÅES vi ofte», «Det HØRTES bra ut da du sa det…» «Jeg SYNTES ikke det dengang» osv
    2) Fikk ikke godkjent ABAKUS, har sett at det kan skrives både med K og med C. (Har ikke fått prøvd ut om ABACUS godtas….(?))

    • Kirsti sier:

      Beklager at det har tatt så lang tid å svare deg. Hvis det er ord du savner i ordlisten, ligger det en lenke på forsiden vår (i høyre marg) til en egen side der man kan etterlyse ord som savnes, og det er fint om slike henvendelser kommer der, så får vi samlet alt på ett sted.
      1) Det stemmer ikke at s-former av verb i preteritum konsekvent ikke godtas. Alle de tre eksemplene du nevner, SÅES, HØRTES og SYNTES, står i ordlisten.
      2) ABAKUS står ganske riktig ikke i ordlisten. Vi skal sette det på ønskelisten.

      Mvh
      Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  22. Hei,

    Jeg spiller mye wordfeud, men av og til må jeg si at jeg lurer på ordboka deres! Igår opplevde jeg at ELSKER og ELSKES ikke ble godtatt!!! Dette er da helt vanlige norske ord! Idag fikk jeg ikke godkjent hverken HEVN eller HEKSEN. Disse to ordene sto ikke i ordlista, fikk jeg vite! Hva i allverden betyr det? Det virker veldig merkelig, spesielt fordi mange rare og for meg helt ukjente ord, som NIE og FLU blir godtatt av ordboka..

    • Kirsti sier:

      Hvis du ikke har fått legge ELSKER, ELSKES, HEVN eller HEKSEN, må du nesten sjekke hvilket språk du spiller på … for alle disse ordene står selvsagt i bokmålsordlisten. Jeg tipper noen har invitert deg til et spill på nynorsk. Og har du fått legge NIE, har du heller ikke spilt på bokmål, for det ordet står ikke i ordlisten.

      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  23. Marianne sier:

    Hei.

    Jeg har et spill gående på Wordfeud nå, hvor ordet «chenger» er blitt godtatt. Vi spiller med et brett på norsk bokmål. Jeg kan ikke finne dette ordet i noen ordbok. Hvordan kan dette stemme?

    • Kirsti sier:

      En cheng er et kinesisk blåseinstrument. Ordet står i flere norske ordbøker, blant annet Tanums og Norsk Ordbok.
      Mvh
      Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

      • Marianne sier:

        Takk for svar. Ordet finnes derimot ikke i bokmålsordboka på nett. Ellers finner jeg at det kinesiske instrumentet egentlig heter «sheng» med «s».

        • Kirsti sier:

          Bokmålsordboka inneholder bare rundt 60 000 ord. Språket vårt har selvsagt mange flere ord enn som så. Vår ordliste har dobbelt så mange ord som Bokmålsordboka, mens Tanums har omtrent 300 000. Og når skrivemåten i Tanums er cheng, er det å anse som den normerte skrivemåten på bokmål, i og med at denne ordboken er gjennomgått av Språkrådet.

          • Marianne sier:

            Vet at det er få ord i den ordboka, ja. Har sendt spørsmål til Språkrådet, da jeg ikke forstår hvorfor det er brukt «c» i dette ordet. I følge «Store norske leksikon» heter det «sheng», og det er også slik ordet er skrevet i alle artikler jeg kan finne, både på norsk og engelsk, som omhandler dette instrumentet. Ble meget nysgjerrig på hvorfor s-en er byttet ut med en c i noen ordbøker. Spent på eventuelt svar fra Språkrådet.

            • taral sier:

              Det ser virkelig ut til at den riktigste stavemåten er «sheng». Det er det som er pinyin-transkriberingen av det kinesiske ordet, og det skal uttales «sjeng» og ikke «tsjeng», som Norsk ordbok hevder.

              Den beste forklaringen jeg kan komme på, er at de første som skrev om instrumentet på norsk, hentet transkriberingen fra en fransk kilde, hvor «ch» uttales «sj», og at de norske ordbokforfatterne plukket opp ordet herfra. Nå til dags heter instrumentet «sheng» også på fransk, men før pinyin ble innført, skrev de «cheng».

  24. Jens sier:

    Fullstendig LATTERLIG at man ikke kan skrive CRAWL i Wordfeud!!!!!

    • Kirsti sier:

      Beklager at det har tatt så lang tid å svare deg. Grunnen til at man ikke kan skrive CRAWL i Wordfeud, er at det ikke er en tillatt stavemåte på bokmål. Det skrives KRÅL, og verbet skrives å KRÅLE. Vi følger altså skrivereglene for bokmål, og disse fastsettes av Språkrådet.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  25. Per Hugdal sier:

    Jeg la ordet HEISWIRE men fikk det ikke godkjent. Som driftspersonell i et stort bygg med bl.a. 3 heiser skjedde det til tider at heiswiren ble fliset opp og måtte skiftes. Så heiswire bør inn i ordlista.

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, vi setter HEISWIRE/HEISVAIER på ønskelisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


åtte + tre =

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>