Ord som savnes i Wordfeud og Ordspill

Både i Wordfeud og på Ordspill benyttes nå NSF-ordlisten. Les mer om den her.

Ønskelisten er for øyeblikket nokså skranten. Det er fordi en oppdatering av ordlisten ble publisert 20. september 2016, og ordene som sto på ønskelisten da, er enten kommet med i ordlisten eller ligger i databasen vår for senere behandling.

NSF-ordlisten er den beste bokmålsordlisten som finnes elektronisk, men den har mangler. Vårt håp er at vi en dag skal få en ordliste som er så rikholdig som mulig. Derfor inviterer vi alle som spiller Wordfeud, Ordspill og Scrabble til å bidra til en innsamling av nye ord.

Finnes det ord du har forsøkt å legge, men som ikke står i ordlisten? Sjekk først om de allerede står i oversikten under her. Gjør de ikke det, kan du legge dem inn som forslag i en kommentar nederst på siden. Vi ber også om at du gir en definisjon på ord du foreslår, med mindre de er helt selvforklarende.

Hvis du har oppdaget feil i ordlisten, setter vi også pris på å få beskjed om det. Vi er imidlertid fullt klar over at ordlistens datagenererte bøyninger av verb og substantiver bør ryddes opp i. Vi er godt i gang med dette, men det er en stor jobb. Det er altså ikke nødvendig å si fra om ord som har flertallsformer til tross for at de ikke bør ha det, for eksempel.

Ordlisten vil heretter bli oppdatert med jevne mellomrom, men det er naturlig å la det gå en viss tid mellom hver gang.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på følgende: NSF står ikke bak Wordfeud eller ordspill.no, men vi arbeider altså med å supplere og forbedre ordlisten som brukes der. Vi kan ikke påta oss å normere hva som er norske ord og hvordan disse skal bøyes. Vi har derfor vært, og kommer fortsatt til å være, restriktive med å ta inn importord det ikke allerede eksisterer en normering for. Det er for øvrig ingen automatikk i at ord som settes opp på ønskelisten vil komme inn i ordlisten, for hvert enkelt ord vurderes grundig før det eventuelt tas inn. Alle forslag vil bli sjekket opp mot eksisterende ordbøker og andre kilder, samt mot gjeldende rettskrivningsregler.

Tusen takk for at du bidrar!

Ord som står i kursiv, er manglende former av ord som allerede står i ordlisten. Ord som er understreket, står i Tanums og/eller Norsk ordbok.

A B C D
acerola s.
amyl s.
android adj.
angkoriansk adj.


baklegg s.
belite v.
bispedømme s.
blodørn s.
boresjef s.
brunsjmeny s.
brystleie s.
brødsag s.
budfase s.
båtres s.
dagrate s.
dagsdose s.
damehår s.
dametur s.
dartpil s.
devanagari s.
drivseil s.
dunklær s.
durasjon s.
E F G H
efik s.
faglov s.
firfrøvikke s.
flatmaga adj.
flatmaget adj.
fravelge v.
frembryte v.
fynsk adj.
gassfase s.
grillrist s.
grinebiting s.
guarana s.
gårdskatt s.
handleråd s.
havrenek s.
heisvaier s.
heiswire s.
hostell s.
høydare s.
I J K L
ilfrakt s.
isdisk s.
isoton adj.
isotoni s.
jaktbod/-bu s.
jordlass s.
kaldhet s.
karbidstål s.
karvegg s.
kjøpetipp s.
kjøpetips s.
klade s.
kosekrok s.
kosepus s.
kundeklage s.
linekrok s.
lofri adj.
lungedren s.
lungekar s.
lungerand s.
lunsjbar s.
lærsofa s.
M N O P
makspuls s.
magelidelse
s.
mavelidelse
s.
matsalg s.
matslag s.
matsvinn s.
matvern s.
medsalg s.
meldryss s.
midtrad s.
midtsete s.
monté s.
montéløp s.
morfe v.
måleskje s.
målheng s.
målport s.
månetur s.
nagari s.
nybleka adj.
nybleket adj.
nyblekt adj.
nybleika adj.
nybleiket adj.
nybleikt adj.

pinyin s.
pjote v.
pjåte v.
plansak s.
portfeil s.
priskode s.
pulbar adj.
puppestell s.
QR S T U
remdrift s.
rikhet s.
romplan s.
ruggrøt s.
ruggraut s.
rødgaupe s.
røykbar adj.
sadhu s.
sagbord s.
saltrik adj.
selhode s.
septik
s.
sjukamp s.
sjønær adj.
skifterom s.
skivett s.
skivettregel s.
skoleie s.
skopris s.
skyvearm s.
snølomme s.
snøløype s.
solbleka adj.
solbleket adj.
solblekt adj.
solbleika adj.
solbleiket adj.
solbleikt adj.
spragle s.
spynorsk s.
støytest s.
svipenn s.
syvkamp s.
såpefri s.
sårkant s.
tarp s.
temaside s.
timebank s.
tollsak s.
trainee s.
traktoregg s.
travritt s.
trefarge s.
trestige s.
treif s.
trommebrekk s.
tulleord s.
tursag s.
tyskerbarn s.
ufølt adj.
ukebrev s.
uprisa adj.
upriset adj.
utfinta adj.
utfintet adj.
V W XYZ ÆØÅ
vagal adj.
vedsort s.
vegtog s.
veitog s.
versade s.
vindunst s.
vippse s.
voldsalarm s.
wa s.
wagyu s.
webinar s.
wolof s.                  
ølhane s.
ølgås s.
øyliv s.

årsrevy s.

972 kommentarer til Ord som savnes i Wordfeud og Ordspill

  1. John sier:

    Jeg mistenker SEFF for å være tatt inn i ordlista ved en feiltakelse. Det er tre grunner til det:
    • Ordet finnes ikke i Tanums rettskrivningsordbok.
    • Ordet gir ingen reelle treff ved Google-søk
    • Og hvis ordet er fjortisslang for SELVFØLGELIG, har det (selvfølgelig) ingen plass i ordlista.
    Oppfordrer dere til å fjerne SEFF ved første anledning.

    • Kirsti sier:

      SEFF er selvsagt ikke tatt inn i ordlisten ved en feil. Det er en mye brukt kortform for SELVFØLGELIG, og det er slett ikke bare fjortiser som bruker ordet, selv om du tror det. Utbredt slang har en naturlig plass i ordlister og ordbøker, og jeg kan opplyse om at SEFF også er å finne i NAOB (Det Norske Akademis Store Ordbok). Og at ordet ikke står i Tanums er et uhyre svakt argument fra et menneske som selv har foreslått flere titall ord som ikke står der. Jeg skal gjenta dette for tredje – og siste – gang: Det ligger et omfattende og helhetlig vurderingsarbeid bak hvert ord som tas inn i ordlisten. Verken du eller andre enkeltspillere avgjør hvilke ord som skal eller ikke skal være med.

      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  2. John sier:

    Får ikke lagt et ord som opptrer i Bokmålsordboka, nemlig SELVA (flertall av «selv). Kanskje dere etter en helhetlig vurdering har utelatt det, men drister meg allikevel til å foreslå at det tas inn i ordlista. ;-)

    • Kirsti sier:

      SELVA står faktisk ikke i Bokmålsordboka, selv om du finner bøyningen i nettutgaven. Slår du opp i den trykte utgaven av Bokmålsordboka, finner du bare bøyningen SELVET. Og her er det bare den trykte utgaven som er pålitelig.

      Det har seg nemlig slik at bøyningene som kommer opp når du trykker for å se bøyningsmønsteret i nettutgaven, er de samme datagenererte bøyningene som har vært å finne i ordlisten her, og som vi nå jobber med å rydde ut. De stammer faktisk fra nøyaktig samme kilde, Fullformordlisten til Norsk ordbank. Og det bøyningsinformasjonen viser, er hvordan ordene i teorien skal bøyes. Den tar ikke hensyn til om det faktisk gir mening å bøye dem sånn. Det betyr blant annet at alle substantiv automatisk har fått flertallsformer, også ord som ikke har det. SELV er et av disse, et annet eksempel er KJØTT. På samme måte er alle verb oppført med perfektum partisipp-bøyninger, noe som heller ikke gir mening, ettersom slett ikke alle verb kan brukes adjektivisk. Man får bare være takknemlig for at de har latt være å ta med de datagenerte gradbøyningene av adjektiver, som de også har i databasen sin, slik at det i det minste ikke ser ut til at ILDSFARLIGERE og GRAVIDEST er helt kurante bøyninger på norsk.

      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

      • John sier:

        Takk for verdifull info! Trodde faktisk at nettutgaven av Bokmålsordboka var like kvalitetssikret som papirutgaven, men så feil kan en altså ta.

  3. John sier:

    HOSTELL, kanskje?

  4. Frode Rønsmoen sier:

    Ordet VEGGLUS burde være med.

    • Kirsti sier:

      Beklager at det har tatt så lang tid å svare deg! På bokmål heter det VEGGELUS, ikke VEGGLUS, og det står i ordlisten allerede.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  5. John sier:

    Ser at det nå at det er lov å legge både WU og WIT, men vanskelig å finne ut hva de betyr.

    • Kirsti sier:

      Det er ikke så veldig vanskelig, i og med at vi samtidig med oppdateringen publiserte en oversikt over en del nye ord, med definisjoner på alle to- og trebokstavsord som er lagt til. Og den ligger fortsatt på forsiden, sammen med den øvrige informasjonen om ordlisten, og kan lastes ned av alle som vil.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  6. Eli Dahle sier:

    Hei
    Eg har spelt Wordfeud i fleire år, og spelar mest med tilfeldige motstandarar. Sidan i går får eg berre opp «Du har for mange søk etter tilfeldige motstandere.» uten at nye motstandarar kjem inn. Etterkvart som spel vert avslutta minkar det på motstandarar… :-( Er dette ein feil de veit om, eller kva kan eg evt. gjera for å få inn att nye tilfeldige motstandarar?
    Mvh Eli

    • Kirsti sier:

      Norsk Scrabbleforbund lager ikke Wordfeud, og kan dessverre ikke svare på tekniske spørsmål om spillet heller. Du må kontakte utviklerne av spillet, og kontaktinformasjon til dem finner du på wordfeud.com
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  7. Kari Spinnangr sier:

    Hvorfor er ikke CA med?
    I dag prøvde jeg meg på ordet WEBINAR, som er et mye brukt ord, men det gikk ikke. Er det et ord dere kan ta med?
    Mvh Kari

    • Kirsti sier:

      Beklager at det har tatt så lang tid å svare deg! Ca. er ikke med fordi det er en forkortelse, og ordlisten inneholder ingen forkortelser og skal heller ikke gjøre det. Men vi setter WEBINAR på ønskelisten, takk for forslaget!
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  8. Magne Rekdal sier:

    amyl = substantiv. Et kjemisk stoff med en funksjonell gruppe med fem karbonatomer.
    android = adjektiv. Noe som i form ligner et menneske.
    belite = verb. Det å godta utfallet av en konkurranse eller veddemål, som i «å belite seg».
    bhutaner = substantiv. Demonym for person fra Bhutan.
    budfase = substantiv. En periode i en auksjon, f.eks. i et boligsalg.
    engros = adverb. Sammenstillinger finnes, men ordet brukes også frittstående, som «Han handlet engros».
    fabrikere = verb. Synonym til «å fabrikkere».
    feiinger = substantiv. Manglende flertallsform, til tross for at «avfeiinger» finnes i flertall.
    fynsk = adjektiv. Noe som er relatert til øya Fyn.
    giftsmak = substantiv. Dårlig smak som man mistenker giftig, typisk bitter.
    handleråd = substantiv. Kjøpetips, se dette.
    hestkuk = substantiv/interjekson. Skjellsord som brukes i visse landsdeler.
    hundelyd = substantiv. Lyder som lages av hunder, eks. klynking eller bjeffing.
    ilfrakt = substantiv. Ekpressgods, jfr. også ilgods.
    isotoni = substantiv. Det at to løsninger er isotone, eller at det er like sterk spenning (tonus) i to eller flere muskler.
    jaktbu = substantiv. Et lite hus du bygger når du er luta lei av å ligge kaldt og vått og lure på hvorfor i huleste du driver med dette hver høst.
    kaldhet = subtantiv. Ufølsomhet, men også det å ha lav temperatur.
    karvegg = substantiv. Den ytre begrensning av et en blodåre.
    kjøpetips = substantiv. Råd om hva man bør kjøpe.
    klade = substantiv. Begrep i genetikk, spesielt relatert til kromosomer. Engelsk «clade» eller subclade, tysk «Klade. Eks. HIV klade C.
    kosher = substantiv/adjektiv. Jødiske spiseregler, jfr. «halal».
    kundeklager = substantiv. Spesielt mye brukt blant selgere av dårlige produkter, eks. strukturerte spareprodukter.
    kurong = substantiv. Et spill med køer og brikker, fra fransk couronne.
    laksebit = substantiv. En spesielt salgbar tilberedningsform for fisk.
    lanai = substantiv. En åpen overbygget veranda, brukt i varme solrike klima som Hawaii eller Florida.
    liane = substantiv. Noe som Tarzan svinger seg ved hjelp av.
    lungedren = substantiv. Et rør som legges gjennom brystveggen for å tappe væske fra brysthulen.
    lungekar = sustantiv. Anatomisk.Blodårer i lungene.
    lungerand = substantiv. Anatomisk. Kanten av en lunge, f.eks. «Lungeranden forskyves under respirasjon».
    lærsofa = substantiv. Det samme som en skinnsofa, men nyanser mot annen type overflatebehandling, eks. anilinbehandet lær.
    magelidelse = substantiv. En sykdom knyttet til gastrointestinalsystemet.
    mairuss = substantiv. Det samme som russ, men mer spesifisert.
    matsalg = substantiv. Salg av ulike matslag.
    matslag = substantiv. Synonym til matsorter.
    medsalg = substantiv. Begrep i aksjonæravtaler, jfr. også «medsalgsrett».
    milie = substantiv. En tilstoppet pore, som oftest i den tynne huden nær øynene, som fremstår som en liten hvit kule. Også andre steder hos spedbarn.
    målport = substantiv. Den siste porten f.eks. i en alpinkonkurranse.
    nanodose = substantiv. En liten dose av et medikament el.l.
    nybleket = adjektiv. Noe som nylig har vært utsatt for blekende behandling, eks. skjorter, tenner eller hår.
    omryste = verb. Noe man gjør med appelsinjuice med fruktkjøtt før bruk, kommer fra dansk.
    priskode = substantiv. Bruker i fakturasystemer m.m. for å lage grupper av produkter som koster det samme.
    remdrift = substantiv. En måte å drive maskiner på, i motsetning til direkte eller via kjede.
    rikhet = substantiv. Kombinasjoner finnes, men ordet i seg selv mangler i ordlisten.
    ripset = substantiv. Bestemt form, for ett enkelt ripsbær.
    røykbar = adjektiv. Egenskapen (f.eks. ved et narkotisk stoff), at det kan inntas som avgass fra brennende materiale.
    selhode = substantiv. Hodet av en sel.
    share = substantiv. Et filmråde som deles på et nettverk.
    skifterom = substantiv. Et sted der man bytter klær, eks. i industri eller helsevesen.
    skopris = subatantiv. Prisen på fottøy, men også en utmerkelse innen for motedesign.
    sonans = substantiv. En tone, som kan være dissonant, konsonant eller noe annet.
    sufi = substantiv. En tilhenger og praktiserende person
    temaside = substantiv. En side, f.eks. webside, dedikert til et bestemt tema.
    trainee = substantiv. En lærling med høyskoleutdannelse i en bedrift som anser seg som kul.
    treif = Se over, det motsatte.
    tåe = verb. Det å sparke en fotball med skospissen.
    ufølt = adjektiv. Eks. ufølt smerte, eller ufølt lyst. Oftest litterært brukt.
    vagal = adjektiv. Medisinsk, noe som er relatert til nervus vagus.
    wan = substantiv. Et nettverk over et stort område, eks. internett.
    årsrevy = substantiv. En oppsummering av året som har gått, eks. i nyhetsmedia.

    • Magne Rekdal sier:

      Noen orddelingsfeil og feilstavinger, men tror selve de manglende ordene skal være rett…

    • Kirsti sier:

      Takk for mange forslag! Vi setter absolutt stor pris på at folk samler opp forslagene sine i stedet for å sende inn ett og ett ord etter hvert som de får dem avvist i spillet, ikke minst fordi det blir langt færre henvendelser å besvare, men så lange lister som dette tar veldig lang tid å gå igjennom, så send gjerne inn litt oftere. :-)

      Jeg har satt mange av forslagene dine på ønskelisten, men ganske mange må dessverre avvises nokså kontant:
      BHUTANER står i ordlisten allerede. Det er det faktisk flere av forslagene dine som gjør, og det er fint om du dobbeltsjekker sånt.
      ENGROS: Dette skrives i to ord, EN GROS, og blir bare trukket sammen i sammensetninger som engrossalg.
      FABRIKERE er ikke et synonym til FABRIKKERE, det er en skrivefeil.
      FEIING – verken feiing eller avfeiing skal ha flertall. Vi har vært tydelige på at opprydningen i de datagenererte bøyningene et langt lerret å bleke og at manglende konsekvens kan skyldes dette, noe det gjør i dette tilfellet.
      GIFTSMAK kan nok høres ut som et ord, men det er veldig lite som tyder på at det faktisk brukes.
      HESTKUK er dialektalt og har ikke en skrivemåte som er i henhold til bokmålsnormeringen. Ordet er grundig vurdert allerede.
      HUNDELYD er et typisk eksempel på et ord som selvsagt kan konstrueres, og som også er å finne i bruk (om enn ikke mange eksempler), men som havner uendelig langt ned på prioriteringslisten. Sånne ord bør det nemlig være en viss konsekvens i når man lager en ordliste som dette, slik at vi da må se på hvor mange andre dyr vi bør sette -lyd bak. (SELHODE, derimot, setter jeg på ønskelisten fordi ordlisten allerede inneholder så mange andre dyrehoder at vi forsøker å komplettere den listen når vi kan.)
      KOSHER skrives KOSCHER på bokmål, og det står i ordlisten allerede.
      KURONG skrives underlig nok COURONNE på bokmål, og det står i ordlisten allerede.
      LAKSEBIT er dessverre i samme kategori som HUNDELYD, her vil vi måtte sette -bit bak nesten enhver type fisk, kjøtt, grønnsak, frukt og så videre, og det kan vi rett og slett ikke prioritere på noen år.
      LANAI – ordet er i bruk på engelsk, men det er veldig lite som tyder på at det brukes på norsk.
      LIANE – det heter en LIAN, og det står i ordlisten allerede.
      MAIRUSS – jeg finner tre eksempler på bruk, og ett av disse er innlegget ditt.
      MILIE – ordet er å finne i ordlisten, men kun i flertall. Her har vi valgt å stole på Medisinsk ordbok og Store medisinske leksikon, som begge har flertallsformene, men ikke entallsformene. Det tyder på at ordet primært brukes i flertall.
      NANODOSE – ordet gir ett eneste norsk treff på nettet, og det er ditt innlegg. Andre kilder finner jeg det ikke i.
      OMRYSTE – igjen er ditt innlegg et av de uhyre få stedene jeg finner ordet i bruk på norsk.
      RIPSET er ikke en godkjent form på bokmål, ettersom rips er et hankjønnsord. Sånt går det veldig fint an å sjekke selv i Bokmålsordboka, som er lett tilgjengelig på nettet.
      SONANS – her lurer jeg på om du mener SONANT?
      SUFI står i ordlisten allerede.
      TÅE står i ordlisten allerede.

      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

      • Magne Rekdal sier:

        Takk. Jeg trodde hadde sjekket alle ordene, men det var dessverre mot feil versjon av listen. Hadde både ny og gammel liste på maskinen. Takk for tålmodigheten.

  9. Frode Rønsmoen sier:

    Prøvde å legge ordet ISDISK uten hell…Det burde vel også være med i ordlisten???

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, ISDISK bør absolutt være med i ordlisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  10. AnnikaS sier:

    Hva med wa?

    • Kirsti sier:

      Jeg går ut fra at du tenker på folkegruppen WA, og vi er klar over at den finnes, men ettersom den ikke er spesielt stor, har vi foreløpig latt ordet ligge, ettersom det bør være en viss konsekvens i sånt som dette – vi har ikke så lyst til å ta inn én folkegruppe bare fordi navnet er kjekt å ha i et spill, samtidig det finnes langt mer tallrike folkegrupper som ikke er med. Det er også et spørsmål om hvor mye ordene faktisk brukes på norsk. Men vi setter ordet på listen, og så får vi se.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  11. Magne Rekdal sier:

    Skulle vi hatt en egen app til dette formålet?

    • Kirsti sier:

      Vi har vel aldri sett behovet for en app, men hvis du vet om noen som vil lage en funksjonell app helt gratis, så hører vi gjerne om det. :-)
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  12. Frode Rønsmoen sier:

    FREMBRUTT ble ikke godkjent i WF….

    • Kirsti sier:

      FREMBRUTT er jo en bøyning av verbet FREMBRYTE, som nok er en smule arkaisk i dag, men vi setter det på ønskelisten, og så får vi se.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  13. Villy Verstad sier:

    Hei.
    360 poeng tapt fordi FLAGGDUKER ikke ble godtatt. Hmmmm!
    Mvh
    Villy Verstad

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, vi setter FLAGGDUK på ønskelisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

    • Kirsti sier:

      Beklager, her må jeg korrigere mitt eget svar. FLAGGDUK står allerede i ordlisten, uten flertallsformer, og slik skal det også være. Ordet betegner nemlig en type tekstil, og disse ordene har sjelden flertallsformer.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  14. John sier:

    SAUESTI kom inn i ordlista ved siste oppdatering. Men hva med FÅRESTI?

    • Kirsti sier:

      Her er det nok en vesentlig forskjell som handler om bruk – fåresti har ikke mange forekomster på norsk, i motsetning til sauesti, så det ser ikke ut til å være et ord som bør inn i ordlisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  15. Frida sier:

    Savner ganske enkelt og greit ordet «tyve». Tyve, som i tallet (20, tjue). Aner ikke hvorfor ikke det godkjennes.

    • Kirsti sier:

      Tyve godkjennes ikke fordi det er riksmål, og dette er en ren bokmålsordliste. På bokmål heter det tjue, og det har vært eneste tillatte skrivemåte siden 1951.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  16. Magne Rekdal sier:

    Savnet i dag MÅNETUR og KARBIDSTÅL. Tror begge to må være rimelig kurante?

  17. Lisbeth Stokkenes sier:

    Jeg har reagert på flere ord som ikke går. Vanlige kryssord ord. Men hvorfor i all verden går ikke wifi??? Dette er jo absolutt et helt normalt ord.

  18. Lisbeth Stokkenes sier:

    Og ip.

    • Kirsti sier:

      Det er ikke så lett å si noe om ordene du mener er vanlige i kryssord, men ikke står i vår ordliste, når du ikke nevner noen eksempler, men husk at en del ord som brukes mye i kryssord er egennavn. To eksempler på dette er Eli og Nil. Når det gjelder WiFi og IP, er forklaringen på at disse ikke står i ordlisten at de ikke kan skrives kun med små bokstaver.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  19. Hans Arne berg sier:

    Savner ALMUE i ordlista

  20. Jorunn Bakker sier:

    Jeg finner ikke ordet «skule». Å skule.
    Hvorfor?

    • Kirsti sier:

      Hvis du mener at du ikke får lagt SKULE i Wordfeud, er forklaringen ganske enkelt at du verken spiller på bokmål eller nynorsk, for ordet står i begge ordlistene. Hvilket språk hvert enkelt spill er på, kan du se i spilloversikten i appen – der står det f.eks. «Norsk spill (bokmål) startet 22. januar, 16.00″.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  21. John sier:

    TRAVRITT = norsk ord for montésporten

    • Kirsti sier:

      Beklager at det har tatt så lang tid å svare deg. Vi setter TRAVRITT på ønskelisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  22. Kristin sier:

    Hei!
    I Wordfeud bokmål fungerer bl.a ordene FACE, IRON og BOY.
    Det må da være feil?

    • Kirsti sier:

      Beklager at det har tatt så lang tid å svare deg. Det er mulig at FACE kommer til å bli fjernet fra ordlisten, ettersom det bare brukes i uttrykket EN FACE. IRON er oppslagsord i Store Norske Leksikon, og hva BOY betyr, kan du finne ut ved å slå det opp i Bokmålsordboka.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  23. Magne Rekdal sier:

    ALEF subst: Første bokstav i den del alfabeter fra Midt-Østen.
    AVISET adj: En rute/vinge/kjøleskap el.l. etter avising, synonym til «defrosted».
    BAKLEGG – subst: To av leggene på et firbent dyr av denne typen.
    BRØDSAG – subst: Rimelig kurant, tror jeg.
    DAMETUR subst: Juryen har sikkert vært på en sånn.
    DURAENE – subst flt: Av DURA (eg. DURA MATER), som er den harde hjernehinne.
    ETTBEINT – adj: Som f.eks. et bord med kun ett bein.
    FRAVELGE – verb: Å la være å velge noe, svarende til engelsk «Opt out».
    LAVABRO – subst: Naturfenomen som oppstår når lava størkner i overflaten men fortsetter å renne under til det renner vekk.
    LYDFARTA – subst: Alternativ stavemåte for til LYDFARTEN.
    HULD – adj: Fra begrepet «hulde viv», betyr vel egentlig kjøttfull…
    KNOLT – subst: Fjellformasjon, antagelig fra den andre betydingen «hode».
    OVOID – adj: Eggformet.
    PJÅTE – verb: Å fylle på eller stikke noe inn et sted. Synonymt med å stappe.
    PORTFEIL – subst: Feil på en inn/ut enhet på en datamaskin, eks. en USB port eller på TCP/IP protokollen over et nettverk. Eng. «port error».
    PÅHEKTE – verb: Synonymt med engelsk, «Attach». PÅHEFTE finnes, men dette er ikke helt det samme. Det vanlige er jo å splitte opp ordet, men det samme gjelder nok «påhefte» som er i ordlisten. Ikke overrasket om denne avvises…
    RADT – adv: Snart, straks.
    SAGBORD – subst: Rimelig kurant.
    SVIPENN – subst: Brukes f.eks. for å skrive navnet sitt i tre på sløyden.
    TIMEBANK subst: En virtuell bank for timer ved fleksitid eller permisjoner.
    TREFARGE – subst: Farge som naturtre. Også som adjektiv.
    VEDSORT – subst: Type ved, eks. bjørkeved.
    UTROM – subst: Bod, vedskjul eller andre ting i et hus/hytte som er uoppvarmet.

  24. Anne sier:

    Crawl og crawle godkjennes ikke. Det er vel et ord som blir brukt i norsk?

    • Kirsti sier:

      Ja da, ordet blir brukt på norsk, men det skal skrives KRÅL(E) på bokmål.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  25. John sier:

    Bare et eksempel på hvor «fjerne» ord som blir godtatt. Prøvde meg fram og fikk plutselig treff på HOLSÅR(!) Ikke skjønte jeg betydningen, ikke fikk jeg treff på Google, ikke sto det i Tanums … For meg blir gleden borte når wordfeud blir et bingospill. Slike ugressord burde absolutt lukes bort.

    • Magne Rekdal sier:

      Tenker helt motsatt. Alle ord i listen har en kilde vil jeg tro? Et hulsår er vel et sår som går inn i en kroppshule, som bukhulen eller brystkassen. Å støte på ukjente ord er en helt normal situasjon uansett hvor kunnskapsrik du er, og en mulighet til å lære mer. Om et ord er lite brukt i elektroniske medier eller ikke står i alle ordbøker er ikke ordet sin feil. Det eksisterer like fullt, og en ordliste bør være mest mulig komplett. Den italienske ordlisten har nesten 1,2 millioner ord, 10 ganger så stor som den engelske og dobbelt så stor som den norske. Feilstavete ord må ut, ellers tenker jeg jo flere jo bedre.

    • Kirsti sier:

      HUL og HOL er sidestilte former på bokmål, og et HOL-/HULSÅR er ganske riktig et sår som går inn i et av kroppens store hulrom. Og det stemmer ikke at ordet ikke står i Tanums, men man må slå opp på riktig sted. Slår man opp på HOL, finner man en henvisning til HUL, og det er altså der man må lete.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  26. Mona Synnøve sier:

    Smulten? Bestemt form av smult, som man steker smultringer i.

    • Kirsti sier:

      Det heter faktisk et smult, så bestemt form er altså smultet.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  27. Signe Heggset sier:

    Hemiol, et musikkuttrykk

  28. Magne Rekdal sier:

    Foreslår SKIPASS og PLAGDES som begge er ganske vanlige ord?

  29. Magne Rekdal sier:

    Ordene AFASIER og AFASIENE står begge i ordlista, men underkjennes i turnering med henvisning til Tanum, som ikke har en flertallsform. Tanum er autorativ for bøyninger (eller var det for bøyninger av lange ord, usikker på det). Ordet brukes imidlertid i flertall i alle nordiske språk, samt på tysk og engelsk. Som eksempel heter Sigmund Freuds første bok, publisert i 1891, på dansk «Om afasierne». Det er neppe grunn til å fjerne flertallsformene, større grunn til å rette Tanum. Afasier er en gruppe sykdommer med ulike uttrykk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


+ ni = sytten

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>