Saken er skrevet av styremedlem Ivar Areklett.
Du har sikkert merket at headingen på nettsidene våre ser litt annerledes ut. Og hvis du erindrer at vi hadde en logokonkurranse tidligere i år har du kanskje allerede lagt to og to sammen.
Vinnerlogoen er laget av Kanutte Ingeborg Torsteinsdottir Næss. Hun er 24 år og bor i Reykavík hvor hun jobber på et kjøkken. Men både bosted og virke er av den midlertidige sorten. Over nyttår setter hun kursen tilbake til Trondheim hvor hun skal fortsette med mastergradsstudier i arkitektur ved NTNU.
I Tanums finner vi både fotballenker og gressenker. Men prøver du «scrabblemorløse» må du forvente en sur «Ikke godkjent» fra dommeren og 0 poeng i protokollen. Men det betyr ikke at de Scrabblemorløse ikke finnes. De er kanskje ikke like tallrike som fotballenkene, men opplevelsene deres er ikke mindre virkelige.
– Jeg glemmer aldri den dagen for flere år siden da mamma kom hjem fra butikken og hadde kjøpt et brettspill som hun husket fra sin ungdom. Etter dette har det blitt en umulighet å se for seg moren min uten Scrabble, og Scrabble uten moren min, forteller Kanutte.
Og for den som ikke har skjønt tegningen: Moren til Kanutte er ingen ringere enn hun som denne artikkelforfatteren i et innlegg på forumet på Ordspill omtalte som «vår alles kjære kness» lenge før vi hadde møtt hverandre. Og for de av oss som har fulgt Kirstis aktivitetsnivå ved snurrebrettet, rundt styrebordet og under ulike nick på ordspill og wordfeud er det nesten til å undres over hvordan hun har fått tid til mann og tre barn ved siden av MHM, WHIFFER og triple bokstavpoeng.
I dag er Kirsti Norges høyest rangerte kvinne. Men det er ikke mange årene siden hun hadde tøff konkurranse i sitt eget hjem.
– Jeg husker at jeg og søsteren min pleide å slå henne ned i støvlene ettersom det tok ganske lang tid før hun forstod det fulle potensialet til tredobbelt ordpoeng og dobbelt bokstavpoeng.
– Men så forstod selv gamlemor de fargede feltenes vidunderlige verden?
– Ja, nå har hun forstått det og jeg slår henne kun annen hver fullmåne, sier Kanutte.
Vi som spiller Scrabble har våre favoritter blant bokstavbrikkene. Noen sverger til Ø, mange foretrekker E, mens færre setter C-en høyest. Jeg må spørre om en designinteressert arkitektstudent også har en favorittbokstav?
– Jeg må nesten si «Y» selv om jeg aldri har tenkt over det. Den har en kul form, kan være vinglass, sprettert og ønskekvist og den har kule navn som «i grec» og «ypsilon y». I tillegg kan den også kan skifte mellom å være vokal og konsonant. Ingen over, ingen ved siden.
Vi må tilbake til Scrabble. Kanutte har jo åpenbart trukket og lagt en god del brikker.
– Kan vi håpe på å få se deg på en Scrabbleturnering en gang?
– Da må jeg først lære meg alle to- og tre- og helst firebokstavsordene. Og så må det være evig tid. Og ingen får lov til å si at ordet jeg legger ikke finnes. Og det viktigste må være å drikke øl og le og legge finest mulig ord. Så ja, muligens, men antakelig ikke som deltaker, bare sånn i bakgrunnen med et glass i hånda og et forundret blikk.
– Hvor ofte spiller du Scrabble?
– Jeg spiller Scrabble kanskje halvannen gang i året, men holder meg i gang på Wordfeud.
Jeg lurer på om jeg skal kommentere at en som spiller Scrabble en og en halv gang per år har ganske bra uttelling dersom hun slår sin mor annen hver fullmåne. Men logiker og logomaker står ikke på samme sted i synonymordboka, og inkluderer vi fortløpende Wordfeud-spilling så går jo regnestykket opp uansett. Så vi sier takk for intervjuet, setter «Forklare Kanutte at man kan ha det gøy på Scrabble-turnering uten å kunne trebokstaversordene på rams» på en langsiktig «to do»- liste og avslutter med bilder av Scrabbleforbundets nye flotte logo både i farger og i svart–hvitt.
