Ord som savnes i Wordfeud og Ordspill

NSF-ordlisten brukes ikke bare i NSFs turneringer, men også av Wordfeud og Ordspill. Du kan lese mer om den her.

Vi ønsker en ordliste som er så rikholdig som mulig, og setter stor pris på at spillerne foreslår nye ord. Ser ønskelisten litt slunken ut, er det fordi det ikke er så lenge siden forrige oppdatering.

Er det ord du savner i ordlisten? Foreslå dem i en kommentar nederst på siden. Gi helst en definisjon også, med mindre ordet er helt selvforklarende. Det hjelper oss veldig. Vi er ganske gode i norsk, men vi er ikke synske.

Les gjerne dette før du legger inn forslaget ditt: Vi følger bokmålsreglene, men står fritt til å ta inn ord det ikke allerede eksisterer en normering for. Alle forslag vil bli sjekket opp mot eksisterende ordbøker og andre kilder, samt mot gjeldende rettskrivningsregler.
Mange spillere etterlyser forkortelser som MC, CA, CT o.l., men ordlisten inneholder ingen forkortelser, og skal heller ikke gjøre det. Ord som PC, TV, CV, DVD, WC og CD oppfattes ofte som forkortelser, men de er normert som substantiver. Det skyldes at de ikke er forkortelser for norske ord, men for utenlandske begreper, og vi tok aldri i bruk «personal computer» og «compact disc» på norsk – i stedet gikk vi rett til PC og CD, og bøyde dem som substantiver. Derfor regnes disse ikke som forkortelser, men som initialord.
Reglene for Scrabble sier i tillegg at alle ord som godkjennes i spillet må kunne skrives bare med små bokstaver. Det kan alle de ovennevnte, mens for eksempel pH, MC og SMS, som ofte etterlyses, ikke kan det. Derfor står ikke disse i ordlisten.

Tusen takk for at du bidrar!

Ord som står i kursiv, er manglende former av ord som allerede står i ordlisten.

A B C D
aurevak s.

 

bilderamme s.
billedramme s.
biltreff s.
brovinge s.
bunkerslag s.
byarkivar s.
bøkeflis s.
candida s.
damevalgs s.
dralte s.
E F G H
ebur s.
enerjern s.
ettblads adj.
fairwaybunker s.
fairwaywood s.
fallsingel s.
femblads adj.
femmerjern s.
felleski s.
fi s.
fireblads adj.
firerjern s.
fjernlager s.
fothviler s.
fovea s.
fugesand s.
gladvold s.
godsbil s.
golfsett s.
greenbunker s.
heltreff s.
hmf interj.
huve v.
hybridjern s.
hybridkølle s.
hårstuss s.
I J K L
ilddans s.
isbinge s.
kemangeh s.
kjærestevalg s.
korgballspeller s.
korgballspiller s.
korgbåt s.
korgfletting s.
korgmakeri s.
langrute s.
listeria s.
lockdown s.
M N O P
målbøye s.
nierjern s.
nærlager s.
nødbu s.
 
prøvesvar s.
påskrive v.
QR S T U
revevalp s.
råkrem s.
sandsil s.
sandur s.
sandwedge s.
scenelys s.
seksblads adj.
sekserjern s.
senelys s.
sikse v.
sjuerjern s.
skjegle v.
skolelab s.
skuelyst s.
spette v.
ståtid s.
svarark s.
syverjern s.
takbelegg s.
timorsk adj.
toblads adj.
toerjern s.
treblads adj.
treerjern s.
tåkant s.
ulvevalp s.
unaiv adj.
V W XYZ ÆØÅ
vandød adj.
veggrop s.
veigrop s.
vindlue s.
vinpakke s.
viter s.
vognpose s.
vovethet s.
vripil s.
vøren adj.
ørnerov s.
ørretvak s.
åtterjern s.

1 686 kommentarer til Ord som savnes i Wordfeud og Ordspill

  1. Solveig Tullander sier:

    DÆSJ

    • Kirsti sier:

      Det er mange som har etterlyst DÆSJ, men normert skrivemåte på bokmål er faktisk DASH.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  2. Torbjørn sier:

    Savner ordet VINPAKKE.
    «Utvalg av viner tilpasset hver av rettene i en flerretters middag.» Jf. https://naob.no/ordbok/vinpakke

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, vi har allerede VINPAKKE i databasen, og det kommer inn ved neste oppdatering.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  3. Signe Heggset sier:

    Sandsil. Et leketøy i sandkassen.

  4. Jon Richardsen sier:

    Har oppleved å få underkjent følgende ord i Wordfeud-appen;
    Aurevak, ørnerov, sjo (elvesus), ik (afr. folkeslag) og uene (flertall av U).

    I tillegg har jeg fått BÆG/BÆGD i trynet, og det er ord som ingen av referanseordbøkene har med. Hvorfor er det med?

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, vi setter AUREVAK (og ØRRETVAK) og SJO på ønskelisten. ØRNEROV står der allerede. IK er velkjent fra kryssord, og derfor foreslått mange ganger, men vi har valgt å ikke ta det inn i ordlisten, fordi denne folkegruppen er så liten. UENE er heller ikke aktuelt å ta inn, i og med at U ikke er et ord. Ingen bokstaver står i ordlisten som eget ord.
      Både BÆG og BÆGD er bøyninger av ordet BÆGJE, som står i flere bokmålsordbøker. Derfor er det med.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  5. HeleGata sier:

    gladvold – underholdenede action, fra Olsenbanden til Die Hard filmene: Eksempel på bruk https://p3.no/filmpolitiet/tag/gladvold/

    tåkant i motsetning til hælkant – feks når en kjører snowboard: Eksempel på bruk
    https://www.daria.no/skole/?tekst=2224

    • Kirsti sier:

      Takk for forslagene, vi setter begge ordene på ønskelisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  6. Signe Heggset sier:

    Lockdown

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, vi har allerede LOCKDOWN i databasen.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  7. Lars Henrik Fostvedt sier:

    Tåkant i motsetning til hælkant, brukes flittig på snowboard.

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, TÅKANT bør helt klart stå i ordlisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  8. Randi Jebe sier:

    Nødbu
    Er en type hytte til fjells

  9. Haavik Gro sier:

    Hvorfor godtas ikke kampere?

    • Kirsti sier:

      Kampere står i ordlisten, så hvis du ikke har fått det godtatt, spiller du kanskje på nynorsk? I listen over aktive spill kan du se hvilket språk hvert enkelt spill er på – lurt å sjekke der hvis du ikke får godtatt et vanlig ord!
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  10. Gudrun sier:

    Hvorfor er ikke vanlige forkortelser som: kg, kr, cm, mm,vm etc lovlig? Synes det er mange andre forkortelser som ikke er like vanlige med.
    Nettopp forsøkte jeg å legge ordet «billedrammer», men det gikk ikke? Forsøkte også med «bilderammer». Det burde gått….

    • Kirsti sier:

      Takk for forslag, vi registrerer både billedramme og bilderamme!
      Når det gjelder forkortelsene du etterlyser, finner du forklaringen i teksten øverst på siden her.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  11. Njål Fisketjøn sier:

    Savner vovethet i ordlista

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, vi registrerer VOVETHET i databasen.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  12. Airen Opdal sier:

    Hvorfor godtas ikke GIGA?

    • Kirsti sier:

      GIGA godtas ikke fordi det ikke er et ord, men en forstavelse. Det brukes altså bare som forledd i sammensetninger.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  13. Gudveig Åmdal sier:

    Hei .
    Finner ikke ordene salin og salint i ordlista. Disse ordene er brukt i forbindelse med salt vann (eks. saltsjø eller salin innsjø, saltint vann er (ca) vann med oppløst salt), men tilsvarende ord salinitet, saline, desalinert etc finnes i ordlista.
    Aminosyren glysin kan like gjerne staves med c, glycin.
    Alternativ til glyserol er glycerol og glycerin.
    Alternativ til heliks er helix.

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, vi setter SALIN opp på ønskelisten. De øvrige ordene du foreslår er ikke aktuelle å ta inn, ettersom skrivemåtene ikke er normert bokmål.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  14. Signe Heggset sier:

    En STERLETT er en fisk.

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, den fisken setter vi opp på ønskelisten, sammen med et annet navn på den, småstør.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, det ordet bør helt klart stå i ordlisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  15. Anne Grethe Kielland-Larsen sier:

    Jeg savner disse ordene:
    Kroe (å kroe seg)
    Nas/nasemat (noe som er godt)
    Suv (biltype)

    • Kirsti sier:

      Det heter faktisk ikke å kroe seg, men å kro seg. Det er en ganske vanlig misforståelse, fordi vi sjelden bruker infinitivsformen, og e-en kommer med når vi bøyer det. Nas/nasemat finner jeg ikke i noen ordbøker, og det er vanskelig å finne eksempler på bruk, så det er nok ikke aktuelt å ta inn. Og SUV skrives med store bokstaver, og kommer derfor ikke inn i ordlisten (se forklaring øverst på siden).
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, vi setter ISBINGE opp på ønskelisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  16. Thomas Torrissen sier:

    «jamen»

    I følge naob: https://naob.no/s%C3%B8k/jamen
    jamen
    interjeksjon jf. ja, …
    jammen
    adverb sannelig …

    Og et oppslag på selve ordet: https://naob.no/ordbok/jamen
    UTTALE[ja´m:(?)n]Uttale-veiledning
    ETYMOLOGI sammensatt av ja og men; jf. neimen
    BETYDNING OG BRUK
    1 brukt for å innlede en innvending, motsigelse
    | jf. ja
    SITATER

    jamen, hvis De nu faar den posten?
    (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 11)
    jamen det er saa vanskelig, Augusta
    (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 115)
    jamen, jeg så ham jo!
    (Ingri Lønnebotn Hun var en liten kvinne jeg ikke kjente særlig godt 110 1997)
    jamen, hør på meg da
    (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
    jammen da orker du ikke middag
    (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)

    2 brukt for å uttrykke overraskelse
    SITAT

    jamen der er du jo!
    (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)

    Derfor: Gjør ikke dette ordet «jamen» berettiget til en plass blant ordene i det norske sprog?

    • Kirsti sier:

      Vi kjenner selvsagt godt til NAOB, så det er strengt tatt ikke nødvendig å lime inn hele oppslaget her, det finner vi lett selv. Men NAOB er ikke en ren bokmålsordbok, de har også med riksmålsformer, og JAMEN er en slik. Vi har valgt å forholde oss til reglene for bokmål, og der er ikke denne skrivemåten tillatt. Derfor tar vi den ikke inn i ordlisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

    • Kirsti sier:

      Denne formen er grammatisk meningsløs og kommer ikke inn i ordlisten. Man kan ikke forte noe.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  17. Dagfinn A. Mork sier:

    Jeg savner ordet tjønn, det er det samme som tjern.

    • Kirsti sier:

      TJØNN er et dialektord, dessverre, som ikke er å finne i noen bokmålsordbøker. Da kommer det heller ikke inn i ordlisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  18. Signe Heggset sier:

    HALVREDD

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, vi har allerede HALVREDD i databasen, så det kommer inn med tid og stunder.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  19. Randi Elizabeth Hognestad sier:

    COVID

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, men det ser ut til at COVID først og fremst brukes i sammensetninger som COVID-19, så det er nok ikke aktuelt å ta inn.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  20. Ida Kural sier:

    Jeg stusser over alle de merkelige ordene som er tillatt i WF. Hver eneste gang er det komplett ukjente ord som legges, som verken jeg eller mine bekjente har hørt om. Jeg (vi) legger derfor ofte bokstavene helt tilfeldig, og ikke sjelden blir de akseptert, uten at noen skjønner hvorfor. Det er jo for så vidt gøy, men føles som juks og flaks, siden jeg opplever at utvalget og mengden av disse «ordene» er på et nivå som ikke speiler språket vårt.

    • Kirsti sier:

      Man kan selvsagt se det slik du gjør – eller man kan se det på en annen måte: Ordlisten viser hvor fantastisk rikt språket vårt faktisk er. Den inneholder mange hundre tusen ord, langt fler enn noen av oss har i vårt eget ordforråd, og spillet gir derfor en fin mulighet til å lære nye ord og bli bedre kjent med sitt eget morsmål.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

      • Ida Kural sier:

        Takk for svar og alternativt synspunkt, men uavhengig av hvordan man ser det, tror jeg det blir en egen WP-verden, som ikke har noe med den virkelige verden å gjøre.

        • Kirsti sier:

          Tja. Det vil jo i så fall gjelde hver eneste ordbok i hele verden også. Ordbøker og ordlister skal ikke speile enkeltpersoners ordforråd, men dokumentere hvilke ord som faktisk finnes. Å lage en ordliste som bare inneholder ord «folk flest» kan vil rett og slett være umulig, fordi ingen mennesker har det samme ordforrådet. I tillegg ville det gjøre spillet dørgende kjedelig, og vanvittig frustrerende, fordi alle spillere ville få avvist haugevis av ord de mente burde gå, men som var utelatt fordi de ikke var «vanlige nok».
          Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

          • Ida sier:

            Det er haugevis av eksempler på ord som med fordel kan fjernes — uten at noen ville finne det frustrerende, men derimot befriende — fordi en ville slippe å lete etter ord som hører hjemme på et museum. Ingen ville savne dem — bortsett fra noen sjeldne spillere som har blitt vant til å benytte seg av dem i ordspill — uten at de aner hva disse ordene betyr.

            • Kirsti sier:

              Spørsmålet er fortsatt hvordan man skal avgjøre hvilke ord som kan fjernes uten at noen ville savne dem. Hvem har det ordforrådet som skal være avgjørende her? Er det ordene du ikke kan, og derfor ikke ville savne, som skal ut, eller er det ordene jeg ikke ville savne? Jeg tror du undervurderer hvor variert ordforrådet er fra person til person – det er bare å lese gjennom kommentarene her på siden, og se hvor mangfoldige forslagene om ord som skal tas inn faktisk er. Dette er ord som genuint savnes av spillere som kjenner dem. Og vi konsentrerer oss altså om å gjøre ordlisten mer rikholdig og komplett, ikke om å gjøre den fattigere og mer mangelfull. Vi ønsker at den skal speile hvor rikt språket vårt i virkeligheten er.
              Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, vi skal vurdere om DJENT skal tas inn i ordlisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  21. Jeg er overrasket over at JEKTE eller JEKTER ikke godkjennes.

    • Kirsti sier:

      Det heter ikke en JEKTE, men en JEKT – e-en tilkommer først når ordet bøyes eller brukes som førsteledd i ord som JEKTESKIPPER. Og JEKT står i ordlisten. Det gjør selvfølgelig også JEKTER.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  22. Helge Hafting sier:

    Prøvde å legge JODA i wordfeud, men det gikk ikke. Hverken JODA eller NEIDA står i lista, men det er vanlige ord som alle forstår. Og NAOB har dem som interjeksjoner…

    • Kirsti sier:

      Det har seg slik at NAOB ikke følger bokmålsreglene, men det gjør vi. JODA og NEIDA kan skrives i ett ord på riksmål, men på bokmål skal slike uttrykk skrives i to ord, JO DA og NEI DA. Derfor står de ikke i ordlisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  23. Elise Dørsjøe sier:

    Hva med ordet wifi?

    • Kirsti sier:

      Ettersom wifi endelig har fått en normert skrivemåte på norsk, vil det bli tatt inn i ordlisten ved neste oppdatering, som er like om hjørnet.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  24. Ole Martin Halck sier:

    ALERTEN, antakelig fordi Tanum bare har «alert» som adjektiv, i motsetning til f.eks. NAOB, som også opererer med (entalls)substantiv.

    • Kirsti sier:

      Den formen kommer inn ved neste oppdatering, som er like om hjørnet.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  25. Ole Martin Halck sier:

    BRURA?

    Dette er antakelig en avgjørelse i den ikke helt opplagte faste-uttrykk-bunken. Grunnformen *BRUR virker det litt fjernt å ta med (naob har den med, men bare med eksempler i bestemt form entall), men akkurat den bøyningsformen mener jeg kan være aktuell; i dagliglivet løfter den jo ganske ofte sitt stolte hode. (—-fyll inn fast uttrykk her —-)

    • Kirsti sier:

      Vi har foreløpig vurdert den formen som hakket for muntlig til å ta den inn i ordlisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  26. Trude Ekseth sier:

    Hei, hvorfor er ikke ordet «sidefjord» med i ordlista?
    Sidefjord=fjord som grener seg ut fra en annen større fjord

    • Kirsti sier:

      Vi har ordet i databasen vår allerede, og det vil bli tatt inn ved neste oppdatering, som er like om hjørnet. Men alle ord må gjennom en vurdering før de legges inn i selve ordlisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  27. Helge Hafting sier:

    VEGGLØS mangler. Har ikke sett det i ordbøker, men det er et sammensatt ord som brukes i praksis. Har sett en artikkel om farlig frakt på en VEGGLØS tilhenger. Her skjønner man ting lett ramler av.

    Og VEGGLØSE studenthybler – poenget var at de brukte løse vegger i stedet for fastmonterte. Flytter en ut, får alle mer plass. Eller omvendt.

    Man kan også tenke seg et VEGGLØST bygg, som ikke er ferdig satt opp.

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, vi legger VEGGLØS inn i databasen vår, det er mye som tyder på at det burde stå i ordlisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  28. John sier:

    RIAL, valutaen i Iran

  29. Leif Brynildsen sier:

    Hei, jeg fikk behov for å bruke ordet stentor, men det er ikke inne. Fant ut at det er i begge ordbøkene, da kombinert med «stemme» (eller -røst i SNL).
    Ordet har opphav fra «trompetdyret», et kryp som åpenbart klarer å lage imponerende høy lyd med tanke på dets fysiske egenskaper. En person med stentorstemme er altså en som overdøver andre med sitt stemmevolum. Dette ordet har vært brukt i en form i norsk næringsliv, for Trondheimsbedriften Stentofon. De lagde høyttalende telefoner, et forbilledlig produktnavn kan man si!

    • Kirsti sier:

      Som du selv er inne på, brukes «stentor» bare som forledd i ord som stentorrøst og stentorstemme. Det er altså ikke et selvstendig ord, men et prefiks, og er derfor ikke å finne verken i ordbøkene eller vår ordliste.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

    • Ole Martin Halck sier:

      Opphavet er for øvrig ikke fra trompetdyret; både dyret og stemmen har navn fra en herold med kraftig stemme som de greske styrkene hadde med seg til Trojanerkrigen. I Iliaden kler gudinnen Hera seg ut som ham for å oppildne soldatene – i P. Østbyes gjendiktning:

      «Men da de begge kom dit hvor de fleste og gjeveste kjemper
      stod i en krets om den hestetumlende helt Diomedes,
      samlet i tetteste flokk som glupende, blodgriske løver
      eller lik skummende villsvin som eier ubendige krefter,
      stanset den armhvite Hera sin gang og skrek, så det runget,
      skuffende lik den modige Stentor, helten hvis malmrøst
      hørtes så vidt over val som femti andres tilsammen: […]»

  30. Reidaar Ødegård sier:

    ÅFFER. blir ikke godkjent i Wordfeud, men det faktisk et ord som har vært godkjent i norsk rettskriving i mange år. Det er det samme som HVORFOR.

    • Kirsti sier:

      ÅFFER har slett ikke vært godkjent i norsk rettskrivning i mange år. Det er faktisk ikke å finne i en eneste ordbok. Det er en muntlig form man av og til kan se skriftlig, ja, men det er ikke det samme som at det er en tillatt skrivemåte på bokmål.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, det ordet har vi allerede i databasen, så det vil komme inn ved neste oppdatering, som er like om hjørnet.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  31. Gersan sier:

    PÅLEST adjektiv

    ETYMOLOGI sammensatt av på og perfektum partisipp av lese; jf. svensk påläst

    BETYDNING OG BRUK
    forberedt (gjennom lesing) | jf. lese seg opp

  32. Dag Fosmark sier:

    Progg (kortform for progressiv, feks musikk)
    Flyve (henger igjen fra dansk; vi har det fortsatt i ordet flyvende)
    Hæpna (overrasket)
    Plegi (lammelse)
    Togtips (hvilket tog + avgang bør jeg velge?)
    Feriedel (del av ferien; første feriedel, feks)
    Foni (hørbart uttrykk)
    Joda (!)
    Nålvant (adjektiv om erfaren amatørskredder)
    Bilhat (!)
    Mods (engelsk ungdomsopprør og -bevegelse, med scooter; kort for modernist)
    Guml (imperativ av å gumle)
    Kæll (gammel mann)
    Barøl (kjøpeøl ute)
    Curd (matrett /del av sådan)
    Nattgud (!..)
    Elsag (elektrisk sag)
    Målga (1: Oppgi et mål på noe kan i infinitiv og imperativ hete målgi? 2:man snakker om målgivende pasning; vil skuddet målgi seg hvis det blir mål?)
    Linplagg (!)
    Penplagg (!)
    Leieplagg (!)
    Aleneplagg (?)
    Gnåla (mast)
    Sham (en slags placebo)
    Gruk (fortsatt egennavn? Kumbels visdomsdikt)
    Giga (utelukkende prefiks fortsatt?)
    Døvekor (men ikke nødvendigvis et falskt kor; de finnes)
    Povre (fattige)
    Ståa (fortsatt stoda?)
    NB (!)
    Innegjemt (!?)
    Ditgjemt (gjemt på samme, spesifiserte sted som før)

    • Kirsti sier:

      Takk for en lang liste med forslag!
      PROGG står allerede i ordlisten med skrivemåten PROG.
      FLYVE er riksmål, selv om skrivemåten henger igjen i en del sammensatte ord. På bokmål heter det FLY eller FLYGE.
      HÆPNA er trolig dialekt og vanskelig å finne belegg for i skriftlige kilder.
      PLEGI, FONI og GIGA er suffikser som brukes som sisteledd i sammensetninger.
      TOGTIPS er et eksempel på noe som høres ut som et ord, men ikke egentlig er det – det er bare en håndfull forekomster å finne i bruk. Det samme gjelder FERIEDEL, BARØL, NATTGUD, PENPLAGG, DØVEKOR, INNEGJEMT og DITGJEMT. NÅLVANT, LEIEPLAGG, ALENEPLAGG er ikke å finne i bruk i det hele tatt.
      JODA skrives JO DA, GUMLE skrives GOMLE, GRUK skrives GRUKK, POVRE skrives PÅVRE og STÅA skrives STODA.
      KÆLL er en dialektal uttale av KALL, og GNÅLA er nok en dialektal bøyning av GNÅLE, på bokmål heter det GNÅLTE.
      NB er en forkortelse.
      BILHAT, CURD, ELSAG, MÅLGI og LINPLAGG legges inn i databasen for vurdering.
      MODS har vi i databasen allerede, og det vil komme inn ved neste oppdatering, som er like om hjørnet.

      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  33. Ole Martin Halck sier:

    KARAKK, -en; -er, -ene. Type seilskip fra 1400-tallet, utviklet fra koggen og forgjenger til gallionen, brukt som handelsskip særlig av Spania og Portugal.

    Belegg:
    Wikipedia: egen artikkel.
    SNL: ingen artikkel, men brukes i artikkelen om Vasco da Gama.
    Ordbøker: ikke funnet som oppslagsord.
    Et utvalg kilder fra bokhylla.no:
    – Aschehougs verdenshistorie (1984) b. 7 s. 118: «Karakken var et kraftigere skip enn karavellen» (https://bit.ly/2Pdb8gy)
    – Cappelens verdenshistorie (1987) b. 20 s. 177: «Knarren, koggen, karakken og fløyten» m.fl. (https://bit.ly/3etgbSC)
    – Veier til vår tid: Norges- og verdenshistorie før 1850 (1995) s. 342: «Særlig viktig var store havgående skip utstyrt med kanoner, for eksempel karakken» (https://bit.ly/3nhP7K7)
    – Knut Faldbakken: Til verdens ende (1991) s. 166: «jeg søkte hyre på en annen båt, en karakk som fraktet tømmer til Portugal» m.fl. (https://bit.ly/3eq2Ydl)

  34. Ole Martin Halck sier:

    CHATBOT, -en; -er (/-s?), -ene begynner å bre seg, merker jeg.

    • Kirsti sier:

      Takk for forslaget, det er absolutt et ord vi bør ha i ordlisten, så jeg legger det inn i databasen.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  35. Magnus Jansen Bru sier:

    Oppdaget at ordet ØSTEN ikke ligger inne..

    • Kirsti sier:

      Det er helt korrekt, for Østen er et egennavn. Og slike står ikke i ordlisten.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  36. Ole Martin Halck sier:

    FERJEBRO og FERJEBRU med bøyninger er ikke lagt inn i 2021-versjonen, selv om variantene med ferge- er det. Bortsett fra disse ser det ut til å være akkurat de samme sammensetningene for ferge- og ferje-, så dette er antakelig en forglemmelse?

  37. Ole Martin Halck sier:

    KOMBUCHA, -en, -er, -ene: type fermentert tedrikk, se f.eks.

    https://naob.no/ordbok/kombucha
    https://www.helios.no/produkter/kombucha/
    https://meny.no/Sok/?query=kombucha

  38. Ole Martin Halck sier:

    FRISKI, enklere norsk navn på freestyle/fristil på ski, observert bl.a. i:

    – Dagsavisen: https://www.dagsavisen.no/sport/2021/03/27/friski-andreplass-til-dahl-i-verdenscupen/
    – Aftenposten: https://www.aftenposten.no/sport/langrenn/i/OQWRGA/skiforbundet-avlyser-eller-utsetter-alle-nm
    – NRK: https://www.nrk.no/sport/vinterstudio/vi-gar-over-til-friski-1.15426152

    Og da kan vel SLOPESTYLE nevnes i samme slengen, en øvelse innen friski.

  39. Ole Martin Halck sier:

    MONOBOB, -en, -er, ene ser ut til å være foretrukket fremfor f.eks. «enerbob» for den nye individuelle bobøvelsen som ble introdusert for kvinner i VM 2021 og som står på programmet i OL 2022. Et par kilder:

    Det norske særforbundet: http://www.nabsf.no/monobobleie/
    NRK: https://www.nrk.no/innlandet/dette-er-den-nye-ungdomsboben-1.12109095

Legg igjen en kommentar til John Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


tre + ni =