Språkreglement

I turneringer som arrangeres av Norsk scrabbleforbund, brukes Tanums store rettskrivningsordbok (9. utgave) som oppslagsverk for å avgjøre om et ord skal godkjennes. Siden ikke alle bøyningsformene er oppgitt i ordboka, har Språkkomiteen utarbeidet et reglement til bruk for å avgjøre hvilke bøyningsformer som er tillatt. Hovedregelen er at alle bøyningsformer i vanlig bruk i moderne norsk skal godkjennes, bortsett fra genitiv. Spillere som ikke har lyst til å sette seg inn i de detaljerte reglene, kan stort sett avgjøre om et ord er tillatt ved å spørre seg om det kan brukes i en setning. For en del grensetilfeller er det imidlertid nødvendig å lese reglementet.

I tillegg til ordene i Tanums godkjennes også nesten alle ord i NSF-ordlisten, den ordlisten som benyttes i Wordfeud og Ordspill, under NSFs arrangementer. Men ettersom denne ordlisten fremdeles inneholder datagenererte bøyninger, vil det fortsatt være slik at disse ikke nødvendigvis vil bli godkjent av en dommer under en turnering. Språkreglementet som definerer hvilke bøyninger som er grammatisk korrekte vil fremdeles være gjeldende.

Videre er det slik at NSF-ordlisten også inneholder ord som rett og slett ikke burde stå der, fordi de er feilstavet eller feiloppført (det henger for eksempel igjen noen utdaterte skrivemåter, noen egennavn som er feilaktig oppført som substantiver o.l.). Dersom en dommer under en turnering får et slikt ord til vurdering, kan det bli underkjent hvis dommeren er helt sikker på at det står i ordlisten ved en feil.

På samme måte tillater vi våre dommere å benytte skjønn. Dette er først og fremst aktuelt for substantiver, og da gjerne sammensatte ord som neppe vil bli brukt i flertall. For eksempel kan ordet TID ha flertallsformen TIDER, og ordet VÆSKE kan ha flertallsformen VÆSKENE. Dette betyr likevel ikke at sammensatte ord med disse to ordene som sisteledd automatisk vil bli godkjent med flertallsformer. Bøyninger som ÅTTETIDER og ØREVÆSKENE vil dermed bli underkjent dersom dommeren ikke finner belegg for at disse formene er i bruk.

De korte ordene er selve limet i et parti Scrabble. Under fanen Ordlister her på siden er det publisert lister over alle ord på to, tre, fire og fem bokstaver. Disse listene er identiske uansett om man spiller Scrabble, Wordfeud eller Ordspill.

 

Det er viktig å huske at disse reglene først og fremst er ment som turneringsreglement for turneringene til Norsk scrabbleforbund. I en turnering er det viktig å ha et regelverk som er så entydig som mulig, og som i minst mulig grad avhenger av dommerens skjønn, ellers ville man risikere at et ord som godkjennes i én turnering ikke godkjennes i den neste fordi dommeren er en annen. I andre sammenhenger, når man spiller med familie og venner, kan det være naturlig med regler som ikke er like strenge, og man bruker gjerne sunn fornuft for å avgjøre om noe er et ordentlig ord eller ikke.

NSFs språkreglement (PDF)

20 kommentarer til Språkreglement

  1. Gunhild Stølen Ugelvik sier:

    Hei!

    Jeg lurer på er det lov å både bruke bokmål og nynorsk, eller må man bestme seg for hvilken form man skal bruke?

    • Kirsti sier:

      Hei!
      Jeg går ut fra at du nå snakker om Scrabble-spilling hjemme … og da er det helt opp til dem som spiller hva man gjør og hvilke ord som godkjennes og ikke. I turneringene vi arrangerer, derimot, og i Wordfeud og Ordspill, er det bare bokmål som gjelder. Det kan nok hende det vil komme et tilbud om nynorsk i fremtiden, men en blanding blir neppe aktuelt.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

      • signe Røsland sier:

        Eg har akkurat starta spelet, og eg er litt overraska over at heilt greie norske ord blir forkasta ,medan heilt ukjende og uforståelege ord blir godkjende. Det gjer det litt lite seriøst . Skulle ønskja det vart slik at vanlige norske ord vart godkjende, så kunne det gjerne vera greit med litt tulleord og. Vil berre opplysa om at eg spelar på bokmål, så det er ikkje nynorske ord som blir forkasta . Kanskje det kan bli nokre forandringar,? I så fall,tusen takk ! Mvh. Signe Røsland.

        • Kirsti sier:

          Det er dessverre plent umulig å gi deg et svar når du ikke oppgir et eneste eksempel på verken de helt vanlige ordene som ikke går eller det du mener er tulleord. Men husk at ordlisten inneholder flere hundre tusen ord – det ville være underlig om det ikke var noen du ikke hadde hørt før …
          Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  2. Kos sier:

    Synes dere bør sette grense for ufine ord som en del bruker, det skulle være unødvendige å bruke, selv kutter jeg ut motspillere som bruker slikt. Tror neppe de står i ordlisten !!!!!

    • Kirsti sier:

      For det første er det fullstendig umulig å legge ord som ikke står i ordlisten (jeg går ut fra at det er Wordfeud/Ordspill du snakker om). For det andre: Ord er ord. Du kan mene hva du vil om hva de betyr, men vi kan ikke drive sensur av en ordliste ut fra moralske prinispper. Da er vi ute på farlige veier.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  3. Thomas sier:

    Når jeg leser NSFs språkreglement får jeg inntrykk av at man ikke kan legge EH i scrabble siden «det er en del av EH BIEN og ikke et eget oppslagsord». Jeg finner allikevel ordet i listen over godkjente tobokstaversord. Jeg mistenker at reglementet ikke har blitt revidert etter at EH ble et godkjent ord å legge?

    • Kirsti sier:

      Ja, det er dessverre korrekt. Det finnes et par eksempler i reglementet som ikke er helt oppdatert. Listen over to- og trebokstaversord er til å stole på.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  4. Anett sier:

    Hei.
    Jeg lurer på bruken av dobbeltord.. Vi har akkurat hatt en lang diskusjon om dette..
    Som for eksempel korstog osv.

    • Kirsti sier:

      Her må du nok være litt mer spesifikk. Hva er det egentlig du lurer på når det gjelder sammensatte ord?
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  5. Olle_he_he sier:

    Hei! Lurer på om hvorfor ordet «VRINSKES» ikke godkjennes, jf. listen over ugyldige bingoer på Scrabbeller. Er det slik at ingen dyrelyder (bjeffes, mjaues etc.) anses for å gi uttrykk for viljestyrte handlinger, og dermed heller ikke kan settes i passiv?

    Kan man ikke f.eks. si at det «vrinskes mye blant hestene om dagen», eller at det «vrinskes etter mat» når hestene er sultne og lager lyd?

    Ser poenget med at man i teorien alltid kan konstruere setninger som tillater passiv bruk, men synes at eksemplene her ikke er spesielt søkte, og at man derfor har lagt opp til en upraktisk regel ved å underkjenne passivformene i denne sjangeren.

    Takk for svar.

    • Kirsti sier:

      Beklager at det har tatt så lang tid før du har fått svar, denne har vi rett og slett oversett. Man kan selvsagt alltid diskutere hvorvidt handlinger er viljestyrte eller ei, men kort sagt er logikken her i grunnen den du har oppfattet allerede, nemlig at dyrs lyder ikke anses å være uttrykk for viljestyrte handlinger. Jo da, en hest kan sikkert vrinske med vilje, men jevnt over har vurderingen vært at det stort sett skjer på instinkt.
      Mvh
      Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  6. irene sier:

    Hei 🙂 Vet ikke hvor jeg kan stille dette spm, så gjør det her
    Jeg får stadig forslag på ord som ikke finnes i bokmålsordboka, og får beskjed om at dette er ord som godkjennes i wordfeud. For meg er dette liksom-ord, som igrunn gjør det litt irriterende å spille. Ord som fjåkt, fjåk..
    Hvorfor godkjennes slike ord??

    • Kirsti sier:

      Beklager at det har tatt så lang tid å svare deg. Meldingene her er blitt lest, men på grunn av andre prioriteringer er de dessverre ikke blitt besvart før nå. Ordlisten vår inneholder rundt 120 000 ord, kun medregnet grunnformer. Det sier seg vel selv at ingen kan alle disse ordene, så når du opplever at ord du ikke kjenner blir godkjent, betyr ikke det at det er liksom-ord, men at du har muligheten til å lære et nytt ord. Mange synes noe av det morsomste med dette spillet er å få utvidet ordforrrådet sitt. FJÅK, som du nevner, betyr for øvrig munter og glad.

      Mvh
      Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  7. Odd-Sverre Skogbakke sier:

    Hei.
    Vi er to kamerater som møtes hver onsdag og spiller scrabble. Vi lurer på bruken av forkortelser i den anledning. Jeg mener å huske fra det spillet vi hadde i min barndom (på 60-tallet) at det sto noe om dette i spillereglene. Dessverre er disse gått tapt. Blant annet forkortelser med bokstavene W og C. Vi har laget våre egne regler, men det kunne vært interessant å få vite om det finnes noe offisielt rundt dette. Jeg tror blant annet at forkortelsen KW var tillatt, og at WC og ABC (boken) var nevnt som selvstendige ord.
    Takknemlig for svar.

    • Kirsti sier:

      Hei, og beklager at det har tatt så lang tid å svare deg! Det er selvsagt opp til dere hva slags regler dere vil følge, men det vanligste er nok å ikke tillate forkortelser. Slik er det også ifølge vårt språkreglement, som du kan laste ned her på siden. Det vi imidlertid tillater, er såkalte initialord, altså ord som opprinnelig er forkortelser, men nå er oppført i ordbøkene som substantiver. Noen eksempler er CD, WC, PC, CV og ABC. Men ettersom disse ordene skal skrives med bindestrek når de bøyes (CD-EN, ABC-EN), tillates bare grunnformene.
      Hvis dere befinner dere i nærheten av Oslo eller Trondheim, benytter jeg anledningen til å tipse om at begge disse byene har aktive Scrabble-miljøer der dere kan treffe andre spillere. Dere er hjertelig velkommen!
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  8. K H sier:

    Hva i alle dager er KELOIDA?
    Det gir ikke oppslag i Bokmåls- og nynorskordboka, så jeg er fryktelig nysgjerrig på hva det er. Godtas åpenbart i Wordfeud.

    • Kirsti sier:

      Beklager at du har måttet vente på svar. KELOIDA er en flertallsform av KELOID, som ifølge Medisinsk ordbok er «godartet fortykkelse av bindevev, oftest i arrvev, spesielt etter brannskade». Jeg må dessverre legge til at vi egentlig ikke har kapasitet til å besvare spørsmål om hva ord betyr.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

  9. Lasse Østervold sier:

    Et kupp, kan være så mangt. Jeg har lagt ordet ‘ruinkupp’, altså et sykt bra kjøp på en ruin. Er dette et kupp av et ord, eller er det rett og slett et bomkjøp?

    • Kirsti sier:

      Beklager at du har måttet vente på svar. Norsk har uendelige muligheter til å sette sammen ord og tilsynelatende lage et nytt ord, men det betyr ikke at det ordet man lager eksisterer, ei heller om man kan forklare hva det betyr. Det må fortsatt være i bruk for å kunne kalles et ord og ikke bare en gruppe bokstaver. RUINKUPP er nok i den sistnevnte kategorien.
      Og hvis du ønsker å foreslå nye ord til ordlisten, bruk gjerne lenken øverst til høyre på forsiden vår.
      Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité

Legg igjen en kommentar til Kirsti Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


+ fire = åtte