Lørdag 5. juni åpnet Norsk scrabbleforbund dørene for sin første turnering, Sommerturneringen 2010, det aller første arrangementet i det man håper skal bli forbundets lange og stolte historie. Fra Bridgeforbundets lokaler på Bislett kunne de femten deltagerne betrakte det praktfulle juniværet på behørig avstand mens de lutet seg over bordene i sin jakt på anagrammer. Alle spillerne var etablerte spillere på Ordspill.no, og det var en viss spenning knyttet til hvordan de ville takle de nye språkreglene. Språkkomiteen til Scrabbleforbundet er mye strengere enn de som har laget ordlista til Ordspill, så mange av tobokstavsforkortelsene som er tillatt på Ordspill er blitt forkastet, i tillegg til mange av de underlige bøyningsformene. Til gjengjeld brukes Tanums store rettskrivningsordbok som ordliste og oppslagsverk, så det totale antallet godkjente ord er langt større enn det er for nettspillet.
Språkreglementet var ikke det eneste nye spillerne måtte forholde seg til: De måtte stokke bokstavene og legge dem ut på brettet med sine egne hender, uten hjelp fra et grafisk brukergrensesnitt, regne ut og notere poengsummen på alle trekkene som ble gjort, selv utfordre trekket dersom de mente at motspilleren hadde lagt et ulovlig ord, og alt dette skulle skje mens sjakkuret ved deres side ubønnhørlig tikket ned mot null. Men dette er folk som har spilt Scrabble før, både på nett og i virkeligheten, og det tok ikke lang tid før spillerne hadde rutinen inne, og nesten alle holdt brikkeposen disiplinert over øyehøyde når de trakk nye brikker. Et trenet øye kunne likevel gjennomskue at spillerne ikke var profesjonelle Scrabble-spillere, men har sin bakgrunn fra nett-Scrabble: Vante som de var med hastighetene lynrask og panikk på Ordspill, var det få som var i nærheten å bruke opp hele halvtimen hver spiller hadde til rådighet per parti. Det var i tillegg nesten ingen som forsøkte å bruke avkryssingsskjemaet på noteringsarket til å holde rede på hvilke brikker som var lagt, noe som ville kunne gi en avgjørende fordel i sluttspillet, og blant dem som forsøkte, var det tilsynelatende ingen som klarte det uten feil.
Turneringen forløp nesten uten uregelmessigheter. Den eneste uheldige episoden var da det viste seg etter den første runden at man på et bord bare hadde nittiseks brikker til rådighet, mens man på et annet hadde hundre og fire. Løsningen på problemet var åpenbar, men utfallet av de to partiene som ble spilt med feilaktig brikkefordeling, ble i henhold til reglene stående.
Ved dommerbordet satt turneringslederen, Taral Seierstad, sammen med meddommer Torill Johansen, president i Scrabbleforbundet. Det viste seg at de fikk en langt mindre stressende jobb enn man kunne ha fryktet på forhånd. Dommernes oppgave var å avgjøre de utfordringene som ble brakt til dommerbordet nedskrevet på små papirlapper, skrive resultatene av partiene inn på en datamaskin og kontrollere at rundeoppsettet som ble valgt av datamaskinen var fornuftig, samt å samle sammen alle bingoene som ble lagt og velge ut de beste til bingoavstemning. I løpet av de 35 partiene kom det inn 53 utfordringer, og de fleste kunne avgjøres ved en rask sjekk i Tanums. De eneste ordene som skapte problemer for dommerne, var BOWLETE* og SPURTEDE*, som begge ble underkjent etter noe diskusjon. Det var tydelig at spillerne ennå ikke var fortrolige med hvilke tobokstavsord som var godkjente. Blant de utfordrede – og underkjente – ordene var de på Ordspill uunnværlige BL*, MB*, MM*, NØ*, UH*, PH*, VM* og ÅH*. Samtidig var det flere som forsøkte å utfordre tobokstavsord som faktisk aksepteres, som HØ, LP, PC og PS.
Mens president Torill var beskjeftiget med å slå opp i Tanums, var en annen Torill (Iversen) i full sving med å sørge for at spillerne hadde tilgang til velsmakende ernæring ved behov. Bakverket hun stilte opp med, skapte allmenn begeistring, og hun kokte også pølser til de spillerne som ikke brukte lunsjpausen til å besøke en av restaurantene i nærheten.
Etter den første runden var Marit Knutsen i ledelsen etter å ha fått tre bingoer (SNITTER, DIRKENE og HANDENE*) og slått sin motstander med 131 poeng. Hun ledet knepent foran Kirsti Næss, som hadde vunnet med 129 poeng. Askerbøringen Næss tok imidlertid over ledelsen i runde to etter å ha vunnet sitt andre parti med hele 291 poeng, turneringens største seier. Ledelsen beholdt hun i de neste partiene, og etter fire runder var hun øverst på tabellen med fire seiere og +533 i poengforskjell, rett foran Stian Toft, som hadde fire seiere og +518. Dermed var det duket for en finale på Bord 1 i siste runde, og det var klart at vinneren av partiet Toft–Næss ville gå av med turneringsseieren. Bak dem, med tre seiere hver, var Frode Salomonsen og Kent Mikalsen, som dermed i praksis spilte bronsefinale på Bord 2. Vinneren ville stå med like mange seiere som taperen på bord 1, men de to finalistene hadde så mye bedre poengforskjell enn alle andre at de i praksis var sikret minst andre plass.
På Bord 1 tok Stian en tidlig ledelse, men det var jevnt til Kirsti – mot bedre vitende – åpnet en av kantene og lot Stian legge bingoen SMITTEDE på en trippel–trippel. Ledelsen han skaffet seg, holdt til mål, og han vant partiet 397–330, og dermed også turneringen. På Bord 2 gjorde Frode en god figur og slo sin motspiller 449–324 i et bingoløst parti.
Dermed vant Stian Toft, på Ordspill kjent som VeldiGlad, Norsk scrabbleforbunds aller første turnering, med Kirsti Næss (kness) på andre plass og Frode Salomonsen (hippo1963) på tredje.
Stian Toft var den iherdigste bingoleggeren med 11 bingoer – mer enn to bingoer per parti. Unge Toft viste seg også som den største bløffmakeren: to av de elleve, nemlig BEFEKTET* og POTINGA*, står ikke i Tanums, men ble godkjent fordi motspilleren ikke utfordret dem. Begge bingoene ble lagt i partiet mot Anna Cecilie Haug, og de førte til at hun tapte med 20 poeng. Heldigvis fikk hun et plaster på såret da hun fikk premien for beste bingo for sitt INDIKERT. Stian var også den eneste som klarte å legge tre gyldige bingoer i ett og samme parti, nemlig HAVGAPET, TILREGN og UFØRHETA. I løpet av de 35 partiene ble det lagt 66 bingoer (0,94 per spiller per parti). Av disse viste seks seg i ettertid å ikke være godkjente ord.
I tillegg til premiene til de tre beste og premien for beste bingo, ble det gitt en deltagerpremie til en tilfeldig utvalgt deltager. Denne premien gikk til Marit Knutsen.
Ord som ikke godkjennes ifølge reglementet, er etterfulgt av en stjerne.
| Nr. | Navn | Resultat | Differanse |
|---|---|---|---|
| 1 | Stian Toft | 5–0 | +585 |
| 2 | Kirsti Næss | 4–1 | +466 |
| 3 | Frode Salomonsen | 4–1 | +240 |
| 4 | Kirsti Vogt | 3–2 | +132 |
| 5 | Erik Bjørseth | 3–2 | +110 |
| 6 | Kent Børre Mikalsen | 3–2 | -71 |
| 7 | Per Bjørseth | 3–2 | -88 |
| 8 | Nina Tangvik Larsen | 2–3 | +53 |
| 9 | Marit Knutsen | 2–3 | +17 |
| 10 | Anna Cecilie Haug | 2–3 | -2 |
| 11 | Matias Holte | 2–3 | -16 |
| 12 | Helen Johansen | 2–3 | -78 |
| 13 | Tor Haug | 2–3 | -339 |
| 14 | Grethe Wanvik Johansen | 1–4 | -161 |
| 15 | Harald Westerveld | 1–4 | -698 |
Du finner alle resultater på vår statistikkside Scrabbeller.
