NSF-ordlisten brukes ikke bare i NSFs turneringer, men også av Wordfeud og Ordspill. Du kan lese mer om den her.
Vi ønsker en ordliste som er så rikholdig som mulig, og setter stor pris på at spillerne foreslår nye ord. Ser ønskelisten litt slunken ut, er det fordi det ikke er så lenge siden forrige oppdatering. Det kan også hende at ord som mangler i listen ikke står her, men likevel ligger i databasen vår – det tar litt tid å få vurdert ord også etter at de er lagt inn der.
Er det ord du savner i ordlisten? Foreslå dem i en kommentar nederst på siden. Gi helst en definisjon også, med mindre ordet er helt selvforklarende. Det hjelper oss veldig. Vi er ganske gode i norsk, men vi er ikke synske.
Les gjerne dette før du legger inn forslaget ditt: Vi følger bokmålsreglene, men står fritt til å ta inn ord det ikke allerede eksisterer en normering for. Alle forslag vil bli sjekket opp mot eksisterende ordbøker og andre kilder, samt mot gjeldende rettskrivningsregler.
Mange spillere etterlyser forkortelser som DJ, VM, NM, pH, MC, CA, CT o.l., men ordlisten inneholder ingen forkortelser, og skal heller ikke gjøre det. Ord som PC, TV, CV, DVD, WC og CD oppfattes ofte som forkortelser, men de er normert som substantiver. Det skyldes at vi aldri tok i bruk «personal computer» og «compact disc» på norsk – i stedet gikk vi rett til PC og CD, og bøyde dem som substantiver. Derfor regnes disse ikke som forkortelser, men som initialord og substantiver.
Reglene for Scrabble sier i tillegg at alle ord som godkjennes i spillet må kunne skrives bare med små bokstaver. Ord som pH, DJ og MC, som ofte etterlyses, kan ikke det. Derfor står ikke disse i ordlisten.
Tusen takk for at du bidrar!
Ord som står i kursiv, er manglende former av ord som allerede står i ordlisten.
| A | B | C | D |
|---|---|---|---|
airbrush s.
|
balise s.
|
cepelinai s.
|
dome s.
|
| E | F | G | H |
ergodisk adj.
|
fasadeliv s.
|
(til) gangs
|
hangul s.
|
| I | J | K | L |
ijaw s. |
jacuzzi s. |
keytar s.
|
lammeøre s.
|
| M | N | O | P |
massedåp s.
|
nduja s.
|
oljesjekk s.
|
petanque s. |
| QR | S | T | U |
revylag s.
|
sexleketøy s.
|
talemelding s.
|
uvridd adj. |
| V | W | XYZ | ÆØÅ |
vaginakuler s.
|
wolof s. |
ædda bædda
|
Er nybegynner i Wordfeud , og er overgitt over alle avvisningene jeg har fått!
F.eks. ul, wc, cd, uro, nonne, snuse, hoste, hindu, sliren, votter, tolken, fatet, knekt, nekte, og lektor.
Trodde dette var greie, vanlige ord, men ingen ble godkjent.
Alle ordene du nevner står i ordlisten og godkjennes i spillet, så hvis du har fått dem avvist, har du enten forsøkt å kombinere dem med andre ord som ikke går (merk at du får opplyst hvilke ord som ikke står i ordlisten), eller du spiller på et annet språk enn bokmål.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Jeg savner CT og MR. Hvorfor går ikke det når CD og PC går?
Fordi CD og PC er klassifisert som substantiver, mens CT og MR er forkortelser, og slike godkjennes ikke i spillet.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Takk for svar. Jeg fant ikke «pensjonsforsikring» i listen til Ordjakten, men jeg kan jo ha oversett noe. Jeg har lastet ned og sett i NSFs ordliste, men den åpnes hos meg automatisk i Notepad, og da er den omtrent uleselig. Har du et tips til hva slags program jeg kan åpne den i som gir meg oversikt?
Her kommer flere ønsker:
overvannsgrøft
avlastningsmulighet / avlastingsmulighet
mesterhjerne
motkonjunktur – motkonjunkturpolitikk
hawaiihockey
frigjøringsjubileum
oljeproduksjonsvirksomhet
innmåling
dusteforbundet
kabelilandføring – kabelilandføringsalternativ
kabelskjøt – kabelskjøting
monstermast
platanlønn
Du kan kanskje forsøke å åpne dokumentet i Word.
Nå er det dessverre slik at en viss kritisk sans er påkrevd også av dem som stiller forslagene. Ord må faktisk være i bruk for å kalles ord, det holder ikke at de høres ut som ord. «Hawaiihockey» gir 18 norske treff på Google, «kabelilandføring» gir 5 treff, «kabelilandføringsalternativ» gir ikke et eneste treff, «oljeproduksjonsvirksomhet» gir 7 treff. «Avlastningsmulighet» gir 79 treff, «avlastingsmulighet» bare 7. «Dusteforbundet» må anses som et egennavn. Og selv om vi setter pris på forslag, og gjerne vil at ordlisten skal være så rikholdig som mulig, er dette arbeidet (som jeg må understreke at blir gjort ulønnet) svært tidkrevende allerede. Det innebærer dessverre at det faktum at noen tilfeldigvis har laget et nytt spill og tatt i bruk vår ordliste, ikke er ensbetydende med at vi har kapasitet til å prioritere å legge inn haugevis av ord som kan gi massevis av poeng der, men som ikke har noen slags nytte i det som faktisk er vårt hovedfokus. Med andre ord – forslag om åpenbare mangler tas imot med takk. Oppkonstruerte ord eller ord som knapt er i bruk er ikke like velkomne forslag.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
«Ord må faktisk være i bruk for å kalles ord».
Er dette faktisk tilfellet?
Det er selvsagt en spissformulering. Men når vi vurderer om et nytt ord skal tas inn i ordlisten, må vi ha belegg for at det faktisk er i bruk og har en viss allmennutbredelse. Det gjelder ikke minst sammensatte ord, ettersom vi på norsk kan sette sammen «hva som helst» og skape et nytt ord. Rosestol, vinflaskekurv, pantepose, røykepledd og jubileumsboks høres alle sammen helt tilforlatelige ut, men like fullt er det ord jeg fant på nå. De har veldig lite i en ordliste å gjøre. På samme måte finnes det en rekke ord vi ikke tar inn fordi de må betraktes som dialektord eller slang, og dermed ikke er tilstrekkelig utbredt til at de har noe i en allmennordliste å gjøre.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
TURNBALL savnet jeg ved siste anledning til bingo.
Er ikke det et vanlig hjelpemiddel for fysioterapeuter?
Jeg vet ikke hva slags ball du mener, men når jeg søker på nettet, er det svært lite som tyder på at dette er et ord som bør stå i ordlisten. De aller fleste treff er knyttet til etternavnet Turnball.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Jeg tenkte på en sånn medisinball som man bruker å trene med i turnhaller. 🙂
Jeg har googla litt og funnet ut at det sannsynligvis er TRENINGSBALL du mener. Det gir tusenvis av treff på Google, men mangler i ordslista.
Info: Medisinball har en viss tyngde, feks 2 eller 3 kg, og er mer til styrketrening enn lek/ turn.
Sandflukt
http://snl.no/sandflukt
Takk for forslag. Sandflukt står både i Tanums og i Norsk ordbok, så det vil nok komme inn i ordlisten ved neste oppdatering.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Hva med IDEFAG? Ser at mange andre fag er på lista: datafag, betongfag, revyfag, bankfag, bergfag, mediefag, miljøfag, skomakerfag, sjøfartsfag, religionsfag, etc.. Til og med garverfag 😉
39 000 treff på Google.
Takk for forslaget, det er nok et ord vi bør ha med i ordlisten, ja.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Hadde fått et kjempelegg i en match idag (247p) hvis TICKERE hadde vært godkjent, for det bør det jo være. TICKER(E) er dagligdags innen aksjehandel, ref f.eks hegnar.no
Hvis det du tenker på brukes til å registrere kursnoteringer, står ordet i ordlisten allerede, men det skal skrives TIKKER på norsk.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Javel…? Men alle banker og finansinstitusjoner bruker jo TICKER med C. Blir ikke dette omtrent som CORNER og det fornorskede/lite utbredte KÅRNER da??
Nei, det kan ikke sammenlignes, for KÅRNER er ikke korrekt skrivemåte på norsk og har meg bekjent aldri vært det heller.
Jeg kan ikke svare for bankers og finansinstitusjoners valg av skrivemåte, men i Norsk Riksmålsordbok finner jeg faktisk eksempelet «et skred av salgsordrer (begynte) å rulle (på New York-børsen), og «tikkeren» lå 10-15 minutter efter», hentet fra Aftenposten i 1937, så det må vel være lov til å si at de henger en smule etter i svingene … Uansett oppgir Tanums store rettskrivningsordbok, som er gjennomgått av Språkrådet, at skrivemåten er TIKKER. Vi forholder oss til offisiell norsk normering.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Mulig vi her snakker om to forskjellige ting??
Forkortelsen for en aksjes navn, dvs NHY for Norsk Hydro kalles Ticker eller Aksjeticker og såvidt meg bekjent så brukes dette av Oslo Børs, Hegnar, DNB osv…
Prøv f.eks å google Ticker NHY.
(ps: skrives dette gule på norsk eller…? 🙂
Både ja og nei. Det er høyst sannsynlig en sammenheng mellom disse to ordene, i den forstand at ordet «ticker» slik du sier det brukes i dag, er avledet av navnet på denne børstelegrafen. I så fall må det være «tikker» som er korrekt skrivemåte på norsk. Vi er dessverre nødt til å være forsiktige med å ta inn importord vi ikke finner noen normering for, ettersom det vil innebære at vi påtar oss et normeringsansvar vi verken vil eller kan ta.
Norsk ordbok har stavemåten «google», og det finnes meg bekjent ingen offisiell norvagisering av skrivemåten, som «gugle» eller lignende.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Gugle seff !!
Skulle skrive begisset / begiss, men det gikk ikke. Det er jo et vanlig ord for tannprotese eller? Kunne oppnådd den fantastiske summen 252 poeng for et enkelt ord.. Kjedelig! 🙂
Her roter du litt. Slike tannproteser heter ikke begiss, men gebiss. Og det ville du ha fått godkjent.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Ser på forslagslisten at det står «amytrofi s.» og «amytrofisk adj.» Sikker på at det ikke skal være amyotrofi og amyotrofisk? Går ut fra at det gjelder det medisinske uttrykket «Amyotrofisk Lateral Sklerose» eller ALS?
Huff. Det har du selvsagt helt rett i. Stygg, stygg skrivefeil. Takk for korreksjonen. Adjektivet er det for øvrig lite trolig at vi kommer til å ta inn, for så vidt jeg forstår, brukes det kun i forbindelse med denne sykdommen, og da er det sannsynligvis både for snevert og ikke helt korrekt å ta det inn som selvstendig ord.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Jeg er enig i at det er kanskje er for snevert. Det er mange medisinske uttrykk som mangler, og som skulle vært inne før dette.
Jeg ønsker å få ordet crawl inn i ordlisten. Kommer av å crawle (verb)(svømmeøvelse), crawler, crawlte, crawlt samt crawling. Også ordet cave (vinkjeller)(substantiv) kunne også vært fint å ha med.
Mvh
Evelyn
Både substantivet crawl og verbet crawle ble tatt ut av ordlisten ved oppdateringen i sommer, ettersom dette ikke er korrekte skrivemåter på norsk. Det skal skrives krål og kråle, ifølge Bokmålsordboka. Og cave hadde nok vært et kjekt ord å ha med, men at det betyr vinkjeller på fransk, betyr ikke at det har den samme betydningen på norsk.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Jeg forsøkte å legge ordet WAP i ordspill.no, men det ble ikke godtatt. Ordet er oppført i bokmålsordboka hos ordnett.no – og da burde det vel være greit? Jeg ser at det også er lagt inn på listen deres over nye ord, men altså ikke gyldig hos ordspill.no. Er ikke det litt rart?
På denne siden finner du listen over ord spillere ønsker at skal tas inn i ordlisten. Når WAP står her, er det altså fordi det _ikke_ står i ordlisten. Og i og med at denne ordlisten brukes på Ordspill, er det ikke det minste rart at du ikke kan legge WAP der.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
WAP står ikke i Bokmålsordboka, men i Nynorskordboka. Hadde den stått i førstnevnte, ville det også stått i NSF-ordlista og vært godkjent på Ordspill.
Hva med ordet «finside?» Som i «legg panelet med finsiden opp».
Takk for forslag. En kjapt nettsøk tyder ikke på at ordet er veldig mye brukt, men vi setter det på ønskelisten, og så får vi se.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Savner ´votiv´i word feud!
Det må du nok fortsette å savne, for på norsk er votiv bare en del av sammensatte ord som votivbilde, votivgave og lignende. Det brukes rett og slett ikke som selvstendig ord, kun som førsteledd i sammensetninger.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Jeg fikk ikke legge «romle» som i tomme tønner romler mest. Det er vel et godt ord, uten at jeg har sjekket noen ordliste?
Det er nok ikke det, er jeg redd. For tomme tønner romler ikke, de rumler. Og RUMLE står i ordlisten allerede.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
PITA burde vel være med på ønskelisten?
Det heter dessverre PITABRØD på norsk, ikke PITA.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
OK, jeg så bare at PANINI var kommet med på ønskelisten 🙂
Det stemmer, men ifølge Bokmålsordboka heter det PITABRØD, og da forholder vi oss til det. At ord står på ønskelisten, er for øvrig ingen garanti for at de vil bli tatt inn i ordlisten. Ordene som er understreket, står i Norsk ordbok og/eller Tanums store rettskrivningsordbok, så de vil bli tatt inn, men de andre må granskes ytterligere før de eventuelt kommer inn.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Utsagnet «The disgusting letter combination KUTTSÅR does not even remotely resemble a word» er jeg uenig i. I alle fall på norsk, der jeg prøvde å legge det. Det var faktisk en veldig bra bingo, som jeg til og hadde spart til 🙁
Vi kan vanskelig ta på oss ansvaret for det utsagnet der, men vi kan sette ordet på ønskelisten.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Nei, det er nok Eskil eller lobobot som må ta på seg ansvaret for det.
MW og TW er godkjente ord, men ikke kw? Hvis forkortelser for enheter skal være lovlige må jo alle enheter være med, ikke bare noen få…. Det er som kjent et hav av forkortelser for enheter, så det blir mange ord etterhvert. nevner GW (gigawatt), ms (millisekund), kR (kilo Rad), cP (centipoise), mN (millinewton), kN (kilonewton), mD (millidarcy) – behøver jeg gi flere eksempler? Her må det tas en prinsippavgjørelse – enten er forkortelser ok eller så er de ikke. Nå er det noe midt imellom.
Jeg vet ikke hvorfor du tror at MW og TW er godkjente ord, men det er de ikke. Forkortelser godkjennes ikke, og det er helt konsekvent gjennomført. Prinsippavgjørelsen du etterlyser er tatt for lengst, den.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Ordet BOKSTAVVERDIER er i bruk i visse snevre kretser. Muligens for snevre. Det har 14 bokstaver, så hvor ofte det blir kan legges i praksis kan man kanskje lure på. Samtidig lurer jeg på hvor ofte de 107.979 ordene i NSF sin ordliste som har mer enn 15 bokstaver blir lagt. Finnes det større spillebrett,?
Ja, det finnes brett på 21×21 ruter som er å få kjøpt på nettet. Og selv om et vanlig brett har en begrensning på 15 bokstavers ordlengde, ser vi ingen grunn verken til å rydde ut eller la være å ta inn ord med mer enn 15 bokstaver. Vi ønsker at ordlisten vår skal dokumentere så mange norske ord som mulig, så selv om vi ikke prioriterer å lete opp veldig lange ord, ville det være fullstendig meningsløst å ta de som allerede står der ut eller for eksempel la være å legge inn enkeltbøyninger av ord vi tar inn fordi disse bøyningene blir for lange for brettet.
Jeg vet ikke hvilke snevre kretser som snakker om bokstavverdier, men de er antagelig enda snevrere enn Scrabble-kretser, der man gjerne snakker om brikker og brikkeverdier. Som du ser, står ikke sistnevnte ord på ønskelisten, ettersom det er så lite brukt utenfor det man må kunne kalle en engere krets.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Fikk ikke godkjent «syden» i wordfeud selv om det står i ordlisten??
Da har du nok sett feil, for Syden står ikke i ordlisten. Det er nemlig et egennavn, i likhet med Østen og Norden, og egennavn godtas ikke i spillet.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Hei.
Hvorfor står det bare «Din kommentar avventer moderasjon.» på de kommentarene jeg la inn 22.feb..?
Fordi jeg ikke har hatt tid til å svare skikkelig på dem før nå. 🙂
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
🙂
Isbad blir godtatt, men ikke isbade.
Vi setter ordet på ønskelisten.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Ordet HETEBYGE med bøyninger mangler.
Sikker på at du ikke tenker på HETEBØLGE? Det står for øvrig i ordlisten allerede.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Nei, hetebyge er ikke det samme som hetebølge (i mitt vokabular), selv det kan tenkes at noen bruker det slik. Hetebyge er mer synonymt med hetetokt, altså en kroppslig fornemmelse av økt kroppstemperatur. Karakteristisk i kvinners overgangsalder og dessuten ved en del sykdommer.
En byge har vel med nedbør å gjøre? Man kan vel kanskje svette en dråpe, men noen byge er det neppe snakk om. Jeg prøvde å google hetebyge, forsvinnende få treff.
Det er så klart et ord som bare er på norsk, om et felt som neppe er yndlingstema for hverken aviser eller i rosablogger. Det er bl.a. treff på lommelegen.no, skrevet av fagfolk, og det er velkjent i medisinske kretser. Prøv å google SKAURÅER som faktisk er i ordlisten 🙂
Magne Rekdal, svarer deg her, får ikke til å legge til ytterligere svar under svaret ditt. Nå søkte jeg på lommelegen.no også. Der er det 74 treff på HETEBØLGE og ingen på HETEBYGE. Så dette var et mystrerium.
Onus?
Takk for forslaget, det setter vi på ønskelisten.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Skore?
Jeg vet ikke hva du tenker på når du bare skriver ordet og ingenting om hva du mener det skal bety, men hvis du mener det man gjør når man lager mål i fotball, skrives det SKÅRE eller SCORE. Meg bekjent finnes det ikke noe norsk ord som skrives SKORE.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
I Tanums står skorde el. skore. Som substantiv: stiver, støttestein. Som verb: støtte, avstive
Nei, i nyeste utgave av Tanums (2005) står ikke skrivemåten skore, bare skorde. Og det ordet er å finne i ordlisten allerede.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Substantivet TØRRPRAT og det tilhørende verbet å TØRRPRATE savnes. Betydning håper jeg rimelig grei. Det å snakke om været en ofte en form for tørrprat, selv om VÅTPRAT kanskje var mer passende her vest. Sistnevnte er ikke et forslag.
Takk for forslaget, vi setter ordene på ønskelisten.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Siden det ikke går an å kommentere mer… Om HETEBYGE, så kommer de vanligvis (dvs. alltid) flere om gangen. HETEBYGE gir derfor mange færre treff enn flertallsformen HETEBYGER. I søkeprosessen bl.a. på lommelegen ser jeg at HETEBØLGE brukes oftere om samme fenomen. For meg har HETEBØLGE alltid vært et meteorologisk fenomen, og ikke en den kroppslige fornemmelsen. Det er mulig dette har med regionale forskjeller i vokabular å gjøre. Den riktigste betegnelsen for fenomenet er nok strengt tatt HETETOKTER, som ikke gir noen assosiasjoner til været.
HETEBØLGE er nok forbeholdt det meteorologiske fenomenet, ja. Jeg ser for øvrig at HETEBYGER ikke gir mer enn to treff på lommelegen.no … og det er heller ikke å finne i noen ordbøker, i motsetning til HETETOKT(ER), som allerede står i ordlisten. Jeg tror vi nøyer oss med det, ettersom det ser ut til å være det korrekte begrepet.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Hvorfor er grunnstoffbetegnelsene utelatt?
Jeg savner en rekke tostavelsesord som Co, CD og CV. Det er da ord som brukes på norsk?
Jeg er usikker på hva du mener med «grunnstoffbetegnelsene», men hvis det er symboler eller forkortelser du snakker om, er svaret ganske enkelt at verken symboler eller forkortelser godkjennes i spillet. CO er en forkortelse og rammes derfor av samme regel. Hvorfor du etterlyser CD og CV er et lite mysterium, ettersom begge disse substantivene vitterlig står i ordlisten og godkjennes i spillet.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Jeg får ikke treff på disse ordene. Grunnstoffbetegnelsene er betegnelsene på grunnstoffene i det periodiske system. De gjelder på alle språk og er antakelig opprinnelig latinske.
Det ville være til stor hjelp dersom du kunne komme med konkrete eksempler her, sånn at det er mulig å forstå hva det faktisk er du mener at bør stå i ordlisten, men ikke gjør det. Er det for eksempel MG for magnesium og CL for klor du vil ha inn i ordlisten? I så fall gjelder mitt første svar. Dette er symboler, og symboler godkjennes ikke i spillet.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
CV og CD er for øvrig forkortelser som også WC er det.
Der tar du feil. Hvis de hadde vært forkortelser, hadde de ikke stått i ordlisten. CV, CD, WC, PC, DVD og alle tilsvarende ord i ordlisten er initialord, og de regnes som substantiver. Slå dem gjerne opp i Bokmålsordboka.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
I bokmålsordboka står det at det er forkortelser.Da jeg gikk på skolen lærte vi da at WC var forkortelse for Water closet og CD var compack disc osv.osv. Vranglære el.?
Nei, det står ikke det. Det står at de er substantiver. Etter ordet står det en liten «m» eller «f» eller «n» i blått. Det betyr at de er substantiver, og de små bokstavene forteller hvilket kjønn de har. M står for maskulinum, hankjønn, F for femininum, hunkjønn og N for nøytrum, intetkjønn. I tillegg er det oppgitt i parentes at de er forkortelser for engelske og latinske uttrykk. Det er de da også. Men det er ikke det samme som at de er klassifisert som forkortelser.
Det er selvsagt riktig at CD opprinnelig er en forkortelse for det engelske «compact disc», WC for «water closet» og CV for det latinske «curriculum vitae», men vi har aldri sagt «compact disc», «water closet» og «curriculum vitae» på norsk. Da CD-platene kom, var det CD vi kalte dem, og det begrepet gikk inn i språket vårt som et substantiv. Det samme gjelder alle de andre initialordene – og for øvrig også ord som RADAR og SONAR. Vi har aldri sagt «radio detecting and ranging» eller «sound, navigation, ranging» på norsk, det var forkortelsene radar og sonar vi tok i bruk som substantiver.
Her må man altså skjelne mellom ordets opprinnelse og hvordan det er blitt tatt i bruk her i landet. Og det er det sistnevnte som avgjør hvordan et ord klassifiseres på norsk.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Kubås, bås som kuene står i på fjøset
Nå skal jeg ikke påberope meg den helt store landbrukskompetansen, men båsene kuene står i kalles nok helst bare båser, ikke kubåser. Det er i alle fall svært lite som tyder på at KUBÅS er et ord som hører hjemme i en ordliste, det er nok snarere et eksempel på noe som kan høres ut som et ord når du sitter med akkurat de brikkene, men ikke egentlig er et ord.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Ordet BROWNIE kan kanskje få være med. Det er en amerikansk kake som også kalles det samme på norsk. Skulle skrive det på TW med W-en på DL men måtte sette champagnekorken tilbake på flasken.
BROWNIE er vurdert og satt på venteliste, og der blir det nok stående. Problemet med en del importord som dette, som brukes mye i dagligtale, er at det ikke finnes noen norsk normering for dem, og dersom vi tar dem inn i ordlisten, blir vi nødt til å avgjøre hvordan de skal bøyes. En brownie, brownien, flere brownier, alle brownien – eller flere brownies, kanskje? Det er det jo svært mange som sier. Å ta slike ord inn i ordlisten, innebærer altså at vi påtar oss et normeringsansvar vi verken vil eller kan ta. Derfor er vi svært restriktive med det.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Skjønner. Er det en side for å foreslå ord til de som driver med normering? Det ser ut som om de har litt dårlig kapasitet, og ikke henger med i språkutviklingen.
Du kan ta en titt her: http://www.hf.uio.no/iln/tjenester/kunnskap/samlinger/ordvakta/
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Har nettopp avsluttet et wordfeudspill hvor former som mukkete, værete og diggete ble brukt, og motstanderen min fikk over 250 poeng på dette. I følge Bokmålsordboka er ikke dette lovlige former. Hva kan det skyldes?
Det er nok ikke fullt så enkelt som du vil ha det til. Bokmålsordboka sier ikke at dette ikke er lovlige former, men at de ikke er oppslagsord. Det er ikke det samme. Søker du på disse tre bøyningene, får du opp grunnformen. Det finnes for øvrig en rekke ord og former som ikke er oppslagsord i Bokmålsordboka (noen eksempler er de aller fleste verbalsubstantiver – som kasting, drikking o.l. – og drøssevis av sammesatte ord som tørkerull, dagkrem og solstol), men det betyr ikke at de ikke er ord.
Alle de tre formene du nevner er perfektum partisipp av verb. Vi jobber med å forbedre ordlisten (dette kan du lese mer om her), og kommer til å gå igjennom alle disse datagenererte bøyningene etter hvert, men det er en kjempejobb, og enn så lenge må vi dessverre leve med at det finnes former i ordlisten som ikke er grammatisk korrekte. Det gjelder imidlertid bare én av de tre formene du nevner. Både VÆRE og DIGGE er transitive verb som kan bøyes på denne måten – man kan både være og digge noe, og det man værer eller digger, blir da været eller digget. Værete og diggete er altså flertallsformen av det. Vi ville kanskje ikke ordlegge oss slik, men grammatisk er det ingenting i veien med slike bøyninger.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Sambuca: Italiensk brennevin
Takk for forslaget. Vi setter ordet på ønskelisten, men det er mulig at det må anses som et egennavn, og da vil det ikke komme inn i ordlisten.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Jeg trodde pipr skulle bli godtatt siden pipre er et verb, men den gang ei.
Takk, vi setter PIPRE på ønskelisten.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Bruker dere bare ord fra bokmål og ikke nynorsk ,godtok ikke æt som står med liten a bak
Du kan velge mellom nynorsk og bokmål når du starter et spill, på samme måte som du kan velge å spille på engelsk, fransk, tysk og så videre, men det finnes ikke noen ordliste som er felles for de to språkene. Når du velger bokmål, er det NSF-ordlisten som brukes. Den inneholder ikke nynorske ord, og skal heller ikke gjøre det. Du kan lese om ordlisten her på denne nettsiden.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Fikk godkjent næra og det er da et nynorsk ord,selv om jeg spiller med bokmål
Nei, NÆRA er verken nynorsk eller bokmål, det er en feilaktig bøyning av verbet NÆRE og står på listen over ord som vil bli ryddet ut ved neste oppdatering.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Takk
Levinger er et ord jeg aldri har hørt før men det ble også godkjent og den fant jeg også bare i nynorskordb.,men jeg har kanskje ikke lett nok.Litt forvirret og kanskje litt dum,men har fått godkjent noen ord som slutter på a i ending og andre ikke som mitt eks.med æra
Leste ikke ditt svar før jeg skrev et nytt spørsmål.Unnskyld…
Hvis det var ÆRA du fikk godkjent, og ikke NÆRA, som du først skrev, stiller saken seg helt annerledes. En ÆRA er en tidsepoke, og det er bokmål. Jeg får inntrykk av at du tror at ord ikke kan slutte på A i bokmål, og det er helt feil. Alle intetkjønnsord kan få a-endelse i flertall, alle hunkjønnsord har a-endelse i bestemt form entall, og svært mange verb kan også ha a-endelser.
LEVING er et verbalsubstantiv, avledet av verbet LEVE. De aller fleste verb kan ha -ing-form, men disse finner du ganske riktig ikke i Bokmålsordboka, fordi de regnes som en så selvsagt del av bøyningene at de ikke er oppført. I Tanums står de derimot. Noen av disse verbalsubstantivene (f.eks. tegning) har gått inn i språket som selvstendige substantiver, og disse vil du finne som egne oppslagsord i Bokmålsordboka. Disse er også de eneste som skal kunne bøyes i flertall. Dessverre er det slik at ordlisten inneholder en rekke datagenererte bøyninger vi ennå ikke har fått ryddet ut, og det innebærer at også ord som leving har flertallsformer. Det er ikke grammatisk korrekt, men det tar litt tid å få ryddet opp i en ordliste som inneholder over 500 000 ord.
Rent generelt er det bare å si at man etter hvert venner seg til ordlisten og bøyningsmønsteret, og at det fine med spillet er at man får utvidet så vel ordforråd som språkforståelse. Jeg må imidlertid understreke at vi er en liten, frivillig organisasjon, alt arbeid gjøres på fritiden, og vi har dermed ikke kapasitet til å besvare spørsmål om ethvert ord eller enhver bøyning enkeltspillere måtte stusse litt over.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Ordet STILKOPI var en fin 8-bokstavs bingo. Trodde jeg.
Takk for forslag, det setter vi på ønskelisten.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Ordet STEDVIS går, men STEDVISE går ikke.
Det skyldes at STEDVIS kun er oppført som adverb i ordlisten, ikke som adjektiv. Det står imidlertid som både adjektiv og adverb i Norsk ordbok, så da setter vi adjektivet på ønskelisten.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Liane
Det heter en lian. Sånt kan du ofte sjekke selv i Bokmålsordboka, som er gratis tilgengelig på nettet.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Ja, jeg var litt kjapt ute med å kommentere der gitt, så det etterpå. Forresten vil jeg si tusen takk for at du tar deg tid til å kommentere alle kommentarene, og for jobben dere gjør i NSFs språkkomite. Jeg synes ordspill er fantastisk, og en god ordbok er essensielt.
Takk for hyggelige ord!
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Hvorfor godkjennes ikke MIT? dette er en type borebille.
Det står nokså klart i Wikipedia-artikkelen du lenker til at ordet MIT brukes særlig på Vestlandet. Det tyder på at det er et dialektord. Ordet står i Norsk Riksmålsordbok, som oppgir at det er dialekt for MIDD. Utover det står ikke MIT en eneste ordbok, ei heller i Artsdatabanken.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
http://no.wikipedia.org/wiki/Borebiller
Dog,savnes
Feil av meg….unnskyld
Parr blir godkjent men ikke parre,parret og parra
Det er fordi en parr er en fisk, mens verbet du tenker på, skrives med én r – å pare.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Takk…
Savnet BORDSAG som er et snekkerverktøy.
Takk, det bør absolutt stå i ordlisten.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Avmyte
Jeg er litt usikker på hva du mener at AVMYTE skal bety, men det er ingenting som tyder på at dette er et norsk ord. Hvis du tenker på det fuglene gjør når de skifter fjær, heter det bare å myte, og hvis du tenker på å gjøre noe mindre mystisk, heter det å avmystifisere eller avmytologisere, litt avhengig av hva man ønsker å uttrykke.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Grunnleggende er jeg sjokkert over at alle radikale sidegormer, alle a-endelser ser ut til å være god fisk, mens alle «koservative» sideformer, som f.eks sne ikke tillates. Jeg synes det er en verbal voldshandlig mot alle som benytter konservativ bokmål og/eller riksmål.
Savner forøvrig KUHORN. Ble avvist for en tid tilbake og kostet meg en seier.
Vi forholder oss til de fastsatte rettskrivningsreglene for bokmål. Har du innsigelser mot disse, må du ta saken opp med Språkrådet, ikke med oss. Sne er for øvrig ikke en tillatt form i bokmål. Og vi som benytter konservativt bokmål har vel slett ikke vondt av å forholde oss til noen a-endelser?
Takk for forslaget, vi setter ordet på ønskelisten.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
– og hvorfor tillater ikke ordlisten genetivs s?
Den konkrete grunnen til at genitivsformer ikke godtas, er for så vidt nokså prosaisk – de står ganske enkelt ikke i ordlisten. Som du kanskje vet, er NSF-ordlisten en videreføring av en annen ordliste, Fullformsordlisten til Norsk ordbank, og denne inneholdt heller ikke genitivsformer – høyst sannsynlig fordi genitiv ikke regnes som et eget kasus i norsk.
Men: Det har aldri vært tradisjon for å tillate genitivsformer i norsk Scrabble. Unntaket har vel vært eieformer som er egne oppslagsord i ordbøkene, som hans og hennes. Vi har valgt å holde på regelen om at genitiv ikke er godtatt. Det er dels fordi genitiv ikke regnes som et eget kasus og dels fordi man da i prinsippet vil kunne sette en S bak nesten alle ord.
Det er nemlig ikke bare substantiv og pronomen som kan ta genitiv, også verb kan det. Det er fullt mulig å konstruere setninger som “Det er mannen som kjørers bil”, «Det var jenta som omkoms veske» eller «Plantene som blomstras farger tok pusten fra meg». Der er det altså verbet som får genitivs-s (selv om det strengt tatt er frasene “mannen som kjører”, «jenta som omkom» og «plantene som blomstras» som får genitivsendelse, ikke verbet). Skulle vi godkjenne genitivsformer, ville vi altså – i tillegg til kattens, høyblokkers, patchworkteppenes, konfektskålas osv. – måtte godta kjørers, dansets, blomstras, omkoms, forvitrets o.l.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Er det en ide, evt i samarbeid m riksmålsforbundet, å lage en variasjon av spillet som anvender riksmålsordboken, på samme måte som det allerede finnes en nynorskversjon. Det må da stå dere fritt?
Aller først, for ordens skyld: Det er ikke vi som lager spillet. Hvilke målformer som tilbys, er det utvikleren, Bertheussen IT, som avgjør. Meg bekjent er du den eneste som hittil har uttrykt ønske om en egen riksmålsversjon, så jeg tror neppe dette vil bli prioritert med det første.
NSF har for øvrig ikke kapasitet til å arbeide med flere ordlister enn bokmålsordlisten.
Norsk Riksmålsordbok i dag å anse som et historisk dokument. Det arbeides med en ny riksmålsordbok, Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB – http://www.naob.no), som vil bli ferdig i 2017. Før så skjer, finnes det altså ikke noen riksmålsordliste som kan implementeres i spillet.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Flere helt kurante norske ord lar seg ikke bruke i Ordspill. Hvorfor?
Eksempler:
sutre (furte)
svidder (fisk)
pøbb (pub)
Svaret på spørsmålet ditt står i grunnen her på siden allerede. Ordlisten har mangler, og vi jobber med å utbedre dem.
Når det gjelder de konkrete ordene du nevner, skjønner jeg ikke hvorfor du mener du ikke får legge SUTRE. Ordet står i ordlisten med alle bøyninger og kan legges i spillet. PØBB er slett ikke noe kurant norsk ord – vi uttaler det slik, men det skrives PUB. Det var riktignok snakk om å innføre den norvagiserte skrivemåten PØBB for noen år siden, men det ble aldri noe av det. Men du har rett i at substantivet SVIDDE mangler i ordlisten, så det setter vi på ønskelisten.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
PØBB er blitt ganske vanlig i bruk. Mediabasen Retriever/A-tekst gir flere hundre treff på pøbb/pøbben i norske aviser, så PØBB hører absolutt hjemme i norske ordlister. 🙂
Det er mulig, men ifølge offisielle rettskrivningsnormer finner det ikke noe ord som skrives slik på norsk. Og vi forholder oss til det.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Hei. Jeg savner beisere det vil si de som beiser f.eks et hus. (Mistet 50 p)
Da er jeg redd du savner et ord som ikke finnes. Det er ingenting som tyder på at dette er et ord som brukes i noen særlig grad, og det er heller ikke en yrkesbetegnelse, slik ord av denne typen gjerne er. Hvis du leier inn noen profesjonelle til å beise huset ditt, er det nok helst malere du bruker.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Jeg nominerer RASS (i betydningen ræv), FIRMATUR og HJULBUE.
Takk, vi setter forslagene på ønskelisten.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Siden MTB definitivt er et substantiv, burde det kanskje godkjennes? Og jeg har opplevd å få ordet «vasektomi» avvist, det bør komme med i ordlista.
VASEKTOMI bør absolutt stå i ordlisten, ja. MTB, derimot, ble tatt ut av ordlisten ved forrige oppdatering fordi det ifølge alle ordbøker kun kan skrives med store bokstaver. Ord som ikke kan skrives bare med små bokstaver godkjennes ikke i spillet.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité
Savner HALVSUR(E) som jeg syntes var en god bingo, som Ruth Larsen ikke utfordret. Det må jo telle litt…
Nå er ikke det at en spiller ikke utfordrer et ord nødvendigvis noe argument – men det ser ut til at ordet brukes en del, så vi setter det på ønskelisten.
Mvh Kirsti Vogt, for NSFs språkkomité